Nabohjelpen til sjøs

Om bord på seilbåten Tavaha

Nabohjelpen til sjøs 

Noe av det beste med å være på sjøen er fellesskapet båtfolk imellom. På sjøen hilser man på hverandre, og hjelper hverandre. Det kan skipper Elise Karoline Haugen skrive under på: «Jeg seiler hele året og har naturlig nok havnet i situasjoner hvor jeg både har trengt hjelp selv, og hjulpet andre» forteller hun. 

 Jobber for et tryggere båtliv 

 Med Seaber Appen er det enklere enn aldri før å både motta hjelp, og hjelpe andre på sjøen. Ved behov for ytterligere assistanse er redningsskøyta kun noen tastetrykk unna, takket være integrasjonen med Redningsselskapet. Et samarbeid med Seaber var derfor midt i blinken for Elise, som brenner for at flere skal oppleve mestring og glede til sjøs på en trygg måte. 

«Vi jobber for å gjøre livet på sjøen enklere, tryggere og mer sosialt. I tillegg til nabohjelp har Seaber Appen blant annet sjøkart og sosiale funksjoner. Du kan for eksempel se vennene dine i sjøkartet, chatte med dem direkte i appen og få varsel når noen du kjenner drar ut på sjøen» forteller Community Manager i Seaber, Mona Skisland.

Seaber Appen er gratis å både bruke og laste ned.

Ambassadører med felles verdier 

«Vi har flere ambassadører som brenner for å gjøre båtlivet bedre. Sammen ønsker vi å inspirere mennesker til å skape glede på sjøen på en trygg og enkel måte. Elise er en av de dyktige seilerne vi har fått med oss på laget som ambassadør. Vi er glade for å ha så gode rollemodeller med oss!» forteller Skisland. 

Elise er vokst opp med båtliv. «Pappa er kaptein og mamma er matros, så havet har alltid vært en viktig del av livet». Nå er hun på femte året som selvstendig båteier, og bor i seilbåten «Tavaha» året rundt. «Det første folk spør om er om det er kaldt. Spesielt da jeg bodde i Tromsø! Men det er det faktisk ikke» forklarer hun og ler. «Man kommer langt med dieselvarmer og parafinovn. Det er jo ikke så stor plass som skal varmes opp».

Seilbåten Tavaha er en Boström på 37 fot.

Kunnskap skaper trygghet og mestring 

Kunnskap om havet, fartøyet og reglene til sjøs er helt avgjørende for en god opplevelse på sjøen. Elise var selvlært seiler de to første årene, og seiler stort sett alltid alene. «Jeg var redd nesten hele tiden! Men jeg gjorde det likevel». I 2019 satte hun kurs mot Barcelona, hvor hun tok skipperutdanningen RYA Yachtmaster Offshore. I fjor fikk hun også godkjent utdanningen i Norge, og kan offisielt kalle seg skipper D5L.

«Jeg er så glad at jeg tok kurset! Etter det har jeg følt meg trygg på seilingen. Da kom også seilgleden. I begynnelsen fokuserte jeg mye på båten, og at alt skulle være perfekt. Frykten slapp taket når jeg begynte å fokusere mer på det rundt» forteller hun. 

«Det er utrolig hva man klarer når man er alene og må ordne alt selv. Selv i utfordrende vær synes jeg bare det er en gøy utfordring. Det gir en enorm mestringsfølelse, som jeg håper flere får oppleve» forteller Seaber-ambassadøren.

Elise Karoline Haugen har seilt Norge på langs flere ganger om bord seilbåten Tavaha.

Ønsker nye båtfolk velkommen 

Coronapandemien har ført til at det er mange nye mennesker på sjøen. Til de har Elise en klar oppfordring: «Hopp i det! Ikke vært redd for å gjøre noe feil, eller spørre om hjelp. Da er også Seaber Appen perfekt å ha. Husk at det også er mange måter å gjøre ting på. Følg magefølelsen og gjør det som kjennes riktig for deg. Livet til sjøs er ikke en eksamen, men et maraton hvor du har et helt liv på å utvikle deg» forklarer Elise. 

«Jeg håper vi som har vært på sjøen en stund kan være gode på å vise solidaritet, og bidra til å senke skuldrene blant nye båtfolk. Ingen er perfekte, vi har jo alle vært der». Til dem som er nye på sjøen eller bare ønsker å bli kjent med flere engasjerte båtfolk har Elise en oppfordring: «Last ned Seaber Appen og legg meg til som venn! Det er alltid hyggelig å bli kjent med trivelige båtfolk, og hjelper gjerne der jeg kan». 

Livet til sjøs byr på mange unike naturopplevelser.

Dramatisk redningsaksjon 

Elise er forkjemper av å innrømme feil, og kan blant annet røpe at hun har gått på den klassiske smellen å gå tom for diesel. Heldigvis er dette er hendelse man enkelt kan løse med nabohjelpen-funksjonen i Seaber Appen. «Jeg har også hjulpet andre som har gått tom for diesel, og endte opp med å få slepetauet i propellen. Da var vi plutselig to båter som var ute av drift. Da hev jeg på meg dykkerutstyret og fikk kuttet tauet løst. Det var ganske mye sjø, men jeg klarte heldigvis å holde hodet kaldt. Så det gikk heldigvis fint til slutt! Av tauet lagde jeg et sitteunderlag som ble en fin suvenir fra hendelsen» forteller Elise om redningsaksjonen. 

Dykkerutstyret kom godt med når Elise fikk tau i propellen.

Firbente matroser 

Hunden Keiko og katten Vaiana er også en del av mannskapet på Tavaha. Keiko er oppvokst på om bord, og er sjeldent sjøsyk. «Vi er ganske koordinerte på den fronten, vi er stort sett sjøsyke samtidig» ler Elise. Katten Vaiana har bare vært om bord noen måneder, men ser ut til å finne seg godt til rette som skipskatt. De firbente er gode venner, og holder Elise med selskap. 

Keiko og Vaiana trives godt om bord.

Bli med i nabohjelpen til sjøs 

Elise oppfordrer alle på sjøen til å laste ned Seaber Appen og bli med i nabohjelpen til sjøs. «Appen er helt gratis og enkel å bruke, også for deg som en ny på sjøen» forteller hun. 

Mer informasjon om appen for nabohjelp til sjøs finnes på Seaber.no 

«For inspirasjon til båtlivet anbefaler vi å sjekke ut Elises blogg og Instagramkonto» tipser Community Manager, Mona Skisland. 

«Helt til slutt vil jeg ønske alle båtfolk en super sommer!» avslutter Elise. 

Jeg driver kommersiell passasjerdrift – Hvilke forsikringer trenger jeg?

Jeg driver kommersiell passasjerdrift – Hvilke forsikringer trenger jeg?

I henhold til sjøloven har du som reder et skadeansvar, selv med få passasjerer ombord. Når du driver kommersiell passasjertrafikk, er det derfor viktig at du også har en forsikring som dekker ditt ansvar mot passasjerene. Vi tilbyr en fullstendig P&I ansvarsforsikring som blant annet dekker akkurat dette.

For skip i sjøtransport i Norge i klasse A og B etter artikkel 4 i direktiv 98/18/EF som er sertifisert til å føre mer enn 12 passasjerer, skal bortfrakteren (reder) ha forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som dekker ansvar etter sjøloven § 418 første og tredje ledd, dersom

a) skipet er registrert i Norge
b) transportavtalen er inngått i Norge eller
c) avgangs- eller bestemmelsessted i henhold til transportavtalen ligger i Norge.

For norske skip i passasjertransport i Norge som ikke er omfattet av klasse A og B i direktiv 2009/45/EF artikkel 4, skal reder ha ansvarsforsikring som dekker ansvar etter sjøloven § 418 annet ledd, dersom skipet er sertifisert til å føre mer enn 12 passasjerer. Grensen for forsikringen eller annen økonomisk sikkerhet skal ikke være under 250 000 SDR multiplisert med det antall passasjerer som skipet ifølge sitt sertifikat har adgang til å føre.

I tillegg til passasjeransvar omfatter P&I forsikringen ansvar for blant annet forurensning, vrakfjerning, skade på person og eiendom, kollisjon- og støtningsansvar.

Formålet med denne forsikringen er å beskytte sikrede mot risikoen for ansvar overfor andre som oppstår fra sikredes maritime virksomhet.

Hva er P&I forsikring?
Fender leverer P&I forsikring på vegne av Shipowners Club som er et A ratet selskap og medlem av International Group.

Gjennom samarbeidet med Shipowners Club tilbyr Fender Fixed P&I, Specialist operations og Charterer’s Liability forsikringer til redere og operatører i Skandinavia.

En P&I forsikring er  en sjøforsikring som dekker forpliktelser overfor tredjepart og utgifter som oppstår ved å eie eller drive et fartøy.

Hva forsikrer vi under P&I?

  1. Ansvar overfor tredjepart
  2. Personrisiko, mannskap og passasjerer
  3. Lasteansvar
  4. Kollisjonsansvar
  5. Ansvar for skade på eller tap av eiendeler
  6. Forurensingsansvar
  7. Vrakfjerningsansvar
  8. Kontraktsansvar
  9. Spesialist operasjoner
  10. Utvidet slepeansvar

Fender leverer P&I forsikring på vegne av Shipowners Club som er et A ratet selskap og medlem av International Group.

Gjennom samarbeidet med Shipowners Club tilbyr Fender Fixed P&I, Specialist operations og Charterer’s Liability forsikringer til redere og operatører i Skandinavia.

Vil du vite mer?
Vil du vite mer om våre forsikringer, kontakt en av våre eksperter.

Raskest kan du nå oss på e-post, men iblant kan det være enklere på telefon. Vi er her for deg.

Anja Haugsdal Stephansen
Underwriter
+47 932 46 392
anja.stephansen@fender.no

Digital redningsskøyte

Digital redningsskøyte

Redningsselskapet sin digitale redningsskøyte – et digitalt verktøy som redder liv

Redningsselskapets visjon er at ingen skal drukne. Vi skal redde liv, berge verdier og forebygge, og det er viktig for oss med god kommunikasjon med dere som er på og ved sjøen. 

Til alle tider har vi kombinert tilgjengelig teknologi og informasjon for å sikre trygg ferdsel på sjøen, og med dagens digitale verktøy har vi tilgang til mer informasjon enn noen gang. Men har ikke klart å utnytte mulighetene dette har gitt – før nå. Derfor lanserte vi, i mars i år, den digitale redningsskøyta som er en samling av digitale verktøy som bidrar til din trygghet, og hjelper oss å redde enda flere liv på og ved sjøen.

Hvorfor er en digital redningsskøyte viktig?

Tradisjonelt har maritim nødkommunikasjon vært radiobasert og sprunget ut av standardiserte løsninger fra den kommersielle skipsflåten. Den stadig voksende fritidsflåten tar i økende grad i bruk digitale løsninger. Redningsselskapets oppdrag mot fritidsflåten kommer i 95% av tilfellene inn via en mobiltelefon. Den Digitale Redningsskøyta handler om å ta den digitale utviklingen på alvor og utnytte den digitale utviklingen på sjøen til å øke trygghet og sikkerhet for båtfolket.

Hvordan fungerer en digital redningsskøyte?

Vi åpner for å motta varsler og informasjon om hendelser fra apper, elektroniske mann over bord løsninger, smart-klokker og annet utstyr. Vi bruker den rike informasjonen som er tilgjengelig til å luke ut falske alarmer og til å prioritere mulig farlige situasjoner. På samme måte bruker vi informasjonen om hvor folk er og data om forholdene på stedet til å kunne kommunisere målrettet rundt farer på sjøen. Videre bygger vi innhold for å øke båtfolkets kompetanse og ferdigheter. Alt dette samler vi under en paraply: Teknologi som kan redde liv – Den Digitale Redningsskøyta RS Une Amundsen. Skøyta har fått navnet etter sin donator.

Alt i alt er en digital redningsskøyte et åpent digitalt økosystem for utvikling av trygghetstjenester på sjøen, og vi inviterer bransjen til dugnad for å fylle skøyta med verktøy.

Varsling fra apper

Alle varsler på et sted

Vår varslingsHUB kan ta imot varsler fra Redningsselskapets og tredjeparters apper og sikkerhetsutstyr. Vi jobber med å kunne risikovurdere meldinger slik at falske alarmer kan lukes ut og spesielt farlige situasjoner kan prioriteres. Vi har i dag vår egen app: SafeTRX med mange spennende funksjoner, men også med muligheten om raskt be om hjelp fra Redningsselskapet ved behov. Her jobber vi også med å etablere en tjeneste som gjør at folk kan kommunisere og hjelpe hverandre på sjøen. Det finnes flere gode apper og varlingsløsninger for båtfolk. Vi ønsker å samle mange av dem under vår paraply, slik at vi også kan motta nødmeldinger fra andre løsninger.

Data som skaper sikkerhet

Vi er i ferd med å bygge opp en datadelingstjenester det vi kan bruke egne og andres data til å øke sikkerheten på sjøen – for eksempel ved å sende ut push varsler i et gitt område ved farlig vær. Vi ser for oss å kunne bygge stadig mer intelligente tjenester på basis av delta data og vi ønsker å dele slik at andre aktører også kan benytte vår datadelingstjeneste til å bygge sikkerhetstjenester inn i sine løsninger.

Samarbeid med Seaber

En av de vi har samlet om bord på vår digitale redningsskøyte er Seaber. Seaber er en app der man kan se venner til sjøs, bruke sjøkart og be andre Seaber-brukere om hjelp. Her samarbeider vi om mottak av nødmeldinger og assistanseforespørsler som kommer fra dere App. Samarbeidet styrker sikkerheten på sjøen og er et positivt bidrag til en digital redningsskøyte.

Kompetanse

Øk kompetansen din digitalt!

Det er alltid viktig å minne om at ingen systemer eller utstyr erstatter kunnskap og ferdigheter om det å ferdes trygt på sjøen. Redningsselskapet gjør derfor også et løft for at båtfolket skal utdannes bedre. I vår har vi lasert digitalt båtførerkurs der man kan øve og trene hjemme ved hjelp av blant annet spillteknologi. Vi har flere spennende planer innenfor kompetanse, i tillegg til de kursene vi allerede tilbyr i dag.

Finn båten som passer deg

BÅTIDYLL: Micore 550CC Classic er et godt valg til den norske sommeren.

Finn båten som passer deg

Hva er riktig båt for deg? Om din båtdrøm er å sove i båten, dra på fiske eller kanskje en romantisk rotur, finner du gode alternativer her.

Kellox importerer og samarbeider med båter fra anerkjente merker som Micore, Terhi, OceanMaster, Northmaster og Coaster. Dette er båter som er skapt for de gode opplevelsene til sjøs – enten du drømmer om en solid robåt, morsom skjærgårdsjeep, en daycruiser til varme sommerdager eller en lettkjørt bowrider. Men hva er riktig valg for deg?

Finn roen på sjøen
Terhi 385 og Terhi 440 er to lettroddebåter som også kan ha en lett påhenger. Dette er båter som egner seg godt på hytta, og til tross for størrelsen er dette to sjøsikre og selvlensende båter, noe som gjør at du trygt kan forlate båten på hytta selv om du skal være borte fra den over lengre tid. Velger du det største alternativet er dette også en båt som er velegnet når garn skal settes eller fangsten skal tas om bord på fisketurer.

TERHI 385: Både robåt og motorbåt

For den miljøbevisste båteieren kan Saiman Solar være et spennende valg. Båten egner seg svært godt å ro, men her ivaretas stillheten også når du kjører for motor. Som standard får man med et integrert 30 W solpanel, batteriregulator og batterihus, ferdig installert. Du trenger bare å legge til et batteri som passer ditt behov, samt en eldrevet motor. Hvis du velger en elmotor med integrert batteri, trenger du nødvendigvis ikke et separat batteri – men kan bruke solenergien direkte.

TERHI SAIMAN HV: Den perfekte robåt

Vil du kun ro, uten motor på hekken, kan vi anbefale Saiman HV, en klassisk fantastisk fin robåt som er laget med respekt for gamle tradisjoner og former.

Terhi 400 er en stor båt i lite format. Båten er stabil å ro takket være skrogets fasong og den lille, stabiliserende kjølen.Samtidig gjør den gode lastekapasiteten gjøre Terhi 400 til en stor båt i et lite format til en meget fornuftig pris. Som transportmiddel tar den hele familien eller en større last trygt til og fra hytta. Den går lett i plan med en Tohatsu-påhengsmotor fra 5-15 hk.

TERHI 400: Ukomplisert og smart

Konsollbåtens mange muligheter
Med en konsollbåt får du straks nye muligheter. Til aktiviteter som vannleker, eller for raskt å komme deg ut fiskeplassen, er dette et godt alternativ. Dette er også båter som egner seg til enkle transportetapper, og som båt til skjærgårdshytta. Enkelte konsollbåter byr til og med på enkel overnatting, som i Northmaster 645 Open hvor du raskt kan slå opp et sovetelt som gir overraskende god soveplass. Når du har funnet den perfekte plassen en nydelig sommerkveld, er denne muligheten gull.

NORTHMASTER 645 OPEN: Bestselgeren i Norge

Perfekt for barnefamilier
Konsollbåter med litt mer størrelse har også ofte gjerne litt ekstra plass i konsollen. Et eksempel på dette er Coaster 640 SC. Med høye skrogsider er dette også en barnevennlig båt. Og ekstra populært for barna er nok stikkabinen som er glimrende lekeplass for barna eller til nødovernatting. Her kan det også monteres toalett om ønskelig. Mindre barn elsker kabinløsningen der foreldrene kan se dem til enhver tid, og de har muligheter for lek og hvile.

COASTER 640 SC: GOD BESKYTTELSE BAK HØY SKROGSIDER

En fordel med konsoll er også at du sitter mer beskyttet mot vær og vind. Og båten trenger da heller ikke koste så mye. Ser vi på eksempelvis Nordic 6020 C har vi her en båtpakke velegnet for familie- og fisketurer. Styrekonsollens vindusrute skjermer mot vind og sjøsprøyt, mens robuste håndrekker øker sikkerheten og gjør det mer komfortabelt å gå ombord og i land fra båten.

Vi må også trekke fram nyheten Micore xw57sc som er bygd på storselgeren 570CC offshore, med nytt moderne design og fantastiske sjøegenskaper. Båten har godt med stueplass, stolene er påkostet og fine, men fremfor alt veldig behagelige. Båten går som en drøm i sjøen og må bare prøvekjøres. Båten er godkjent for motorer fra 100 til 150 hestekrefter, og her kan Tohatsu MFS115A WETL være et godt valg.

MICORE xw578cc: EN NYHET I MODERNE DESIGN

DAYCRUISER NÅR DU VIL HA MULIGHET TIL OVERNATTING
For mer behagelig overnattingsmulighet kan det være lurt å vurdere en daycruiser. OceanMaster 680 DC er en båt med finesser og en rekke praktiske løsninger, og er blitt en bestselger blant daycruisere. Båten har spiseplass for opptil seks personer, og båten har full pantry med tilgang til kjøleskap, kokeapparat og vask. Det er også montert dusj akter på den romslige badeplattformen. Når dagen med sommeridyll tar slutt er dette en båt med soveplass til en familie på fire-fem personer i kabinen og under kalesjen, så her er det mye båtbruk for pengene. Og som om det ikke er nok, er OceanMaster 680 DC også en båt som byr på gode kjøreopplevelser med sin markante V-bunn. Med en 250 hk Honda-motor blir båten en kraftpakke med toppfart på nesten 45 knop. For en rimeligere båt, kan den utstyres med 150 hk fra Honda.

OCEANMASTER 680 DC: Med plass til opplevelser

Er det ikke riktig så mange som skal på tur, er det godt mulig du klarer deg med et noe mindre alternativ. Men selv om Coaster 600 DC er nesten en meter mindre er det en romslig cockpit med plass til seks voksne rundt spisebordet. Sjøegenskapene her er også gode, og den har i tillegg en god kabin, med muligheter for enda flere soveplasser i sofagruppen i cockpiten.

Ikke minst må vi nevne Northmaster 685 Cruiser, nyheten som nå tar Norge med storm. Dette er en nyutviklet daycruiser som er spesialbygd for den nordiske båtsesongen med ståhøyde under kalesjen og klassens største kabin. Dette er en daycruiser som virkelig tar vare på alle om bord, da vindskjermen er trukket lengre akterover enn normalt for å beskytte passasjerer og kaptein for vind.

NORTHMASTER 685 CRUISER: Spesialbygget for nordiske somre

Designerne har brukt mye tid på å utvikle funksjonelle rom til bagasje, fendere og småting som mobiltelefon. Og blir det regn er det ingen grunn til bekymring. Northmaster 685 cruiser kan enkelt konverteres fra å være en solskinnsbåt til å bli en regnværsbåt med en smart kalesjeløsning.

Bowridere med mye uteplass
De siste årene har bowridere blitt stadig mer populære, og det ikke helt uten grunn. Her har du båt med mye uteplass, og samtidig kan hele familien sitte beskyttet mot fartsvinden bak den store vindskjermen. Og frister det likevel med litt vind i håret er det bare å sette seg foran. Regner det er det gode kalesjeløsninger som vi kjenner igjen fra mer klassiske daycruisere.

BOWRIDER: Med plass til venner og familie

Coaster 600 BR er uten tvil en av de mest gjennomførte bowriderne i klassen. Dette gjelder alt fra kvalitet og plass til praktiske løsninger. Det er også den mest romslige bowrideren i seks-meterklassen. Selv om uteplass er i fokus har denne også en stikkabin, som har enkel adgang på babord side via en stor skyvedør. Kabinen er glimrende for mindre barn. Her kan de sitte i skyggen, sove eller leke.

MICORE 400 BR OFFSHORE: God beskyttelse bak vindskjerm

Ønsker du en mindre bowrider kan du kanskje ta en titt på Micore 480BR Offshore. Dette er en praktisk bowrider som er godt beskyttet av en stor vindskjerm. Skal du ferdes i for eksempel regnvær så finnes komplett kalesje som ekstrautstyr. Båtens styrke er at den er liten og komfortabel samt at den er lett og håndtere samtidig som den føles romslig. Vi mener det ikke finnes en båt i denne størrelsen som oppleves like stor som denne.

Dag Erik Pedersen & Dag Otto Lauritzen: Sommeren hjemme for første gang på 20 år

Dag Erik Pedersen & Dag Otto Lauritzen: Sommeren hjemme for første gang på 20 år

Dag Erik Pedersen og Dag Otto Lauritzen deler sine erfaringer og gleder fra båtlivet og sin erfaring med Nordkapp-båtene. Båter omtalt: Enduro 805, Noblesse 790, Gran Coupe 905.

Båtlivet er drømmen for mange av oss, et fristed hvor vi slapper ordentlig av og virkelig nyter livet. Lite slår varm sommerluft, lukten av sjø, og den gode følelsen når en hel sommerdag ligger foran deg mens du rolig tøffer ut skjærgården. To av Norges mest folkekjære tv-personligheter og sykkelhelter gjennom tidene, Dag Erik Pedersen og Dag Otto Lauritzen har et tett bånd til sjøen og båtlivet gjennom mange år med utgangspunkt i hjemplassene Helgeroa og Grimstad. Vi tok med gutta ut på sjøen for å høre hvordan de lærte seg båt, hva de elsker med sjøen og hvordan livet i båten gir dem hvilepuls.

Lykken uten landstrøm

Lykken uten landstrøm

Flere båtfolk søker mot uthavner i stedet for tette gjestehavner. Samtidig drømmer mange om å finne sin egen vik for komme nærmere naturen og kystidyll. Da må vi klippe navlestrengen, selve landstrømkabelen – ta noen grep for å leve uten landstrøm.

Av Trond J. Hansen, Båtens Verden

Moderne båter bruker mye strøm, og det gjør vi også. Det er så uendelig mye som skal lades, så mange apparater vi (kanskje) trenger. For å få mer tid uten landstrøm, er vi helt avhengig av å redusere strømforbruket i båten. Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Vi må sette opp et strømbudsjett. Dessverre er batteribanken en dårlig bank, du har aldri så mye som du tror på kontoen.

LITT BEDRE: AGM eller Gel-batterier gir deg litt bedre betingelser i batteribanken. De tåler bedre nedtapping enn tradisjonelle syrebatterier og er også tryggere siden de er lukket.
BATTERIBANK: Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Startbatteriet lever normalt sitt eget liv og skal ikke brukes når man har fortøyd.

Ikke så mye som du tror

Den dårlige avkastningen kan vi forklare. For batteribanken snakker vi om hvor mange amperetimer (Ah) vi har til rådighet. Ideelt sett skal du på et 100 Ah batteri kunne bruke for eksempel 5 ampere i 20 timer. Slik er det ikke i virkeligheten, for en av egenskapene til et tradisjonelt blybatteri er at hvis du utlader det med mer enn 50% vil det bli varig svekket. I tillegg kommer at det går raskt å lade et batteri opp til 80-85% av kapasiteten, men det tar lang tid å fylle det helt opp. Du må ha kjørt motoren ganske lenge (8-16 timer) for å fylle banken helt opp. I praksis vil det si at om du flytter deg mellom lokale havner kanskje bare har tilgjengelig 35 Ah av ditt batteri på 100 Ah. Har du en typisk batteribank på 300 Ah vil du med oppladete batterier ha maks 150 Ah til disposisjon før batteriene skades. Kanskje har du bare rundt 100 Ah. Regnestykket er ikke så ille om du bruker AGM-batterier eller gel-batterier. De tåler mer utlading, helt opp mot 80 %. Om vår batteribank på 300 Ah hadde vært helt oppladet, kunne vi i teorien brukt 240 Ah før batteriet tok skade. Du bør legge inn en god sikkerhetsmargin. For egen del har vi lagt inn et varsel på batterimonitor når mer enn 60 % er brukt.

LITHIUM: Lithium-batterier er utvilsomt fremtiden. De tåler å lades ut og er raske å lade opp. Ulempen er at de er dyre, men ikke nødvendigvis på sikt – siden de har lang levetid og gjør båten lettere.

De moderne lithium-batteriene tåler å lades helt ut, og har også mange andre fordeler; liten og lett (75 % lettere), lang levetid og raskere lading. De fleste litium- batterier kan lades fra tomt til fulladet på 2-4 timer, litt avhengig av båtens dynamo. Ved normalt bruk trenger du kanskje bare å kjøre 1-2 timer for å komme i havn med toppet batteri. Det kan gi deg lengre tid i uthavner. Mange Lithium-batterier kan leveres med blåtann, slik at man ved hjelp av en app på brett eller smarttelefon kan få full informasjon om lading og batteriets tilstand. Ulempen med denne type batteri er selvfølgelig at de er ganske dyre, rundt 9 tusen for 100 Ah batteri (med blåtann).

BATTERIMONITOR: For å ha kontroll over strømforbruket kan du montere en batterimonitor. Vi ser shunten som plasseres nær batteriet og hvor all strøm skal gå gjennom for å bli målt. Modell fra Victron Energy.

Batterimonitor

For å ha kontroll over strømforbruket kan du montere en batterimonitor, en batterimåler. Etter vår mening er dette et av de beste hjelpemidlene du kan ha i båten. Monitoren forteller hvor mye strøm som til enhver tid brukes, og hvor lenge strømmen vil vare med aktuelt strømforbruk. Forteller også hvor mye batteriene lades, enten det er fra dynamo eller batterilader. I tillegg får du en mengde annen informasjon om batteriene, både forbruksbatteri og startbatteri. Med et slikt instrument installert kan du overvåke strømforbruket nøye, noe som gjør at det er betydelig enklere å redusere forbruket. Du ser straks effekten av å slå av noe. Det kan settes varsel når batteribanken når for eksempel 50 %. Installasjon er relativt enkel, men krever likevel et du er litt praktisk anlagt og har litt kunnskaper om strøm i båt. De kommer med en shunt (sensor) tilpasset batteristørrelse. Denne settes opp i nærheten av batteriene. Pris batterimonitor fra cirka kr 1 500,-. Det finnes et par enklere løsninger for dem som ikke er så teknisk anlagt når det gjelder installasjon.

RADIO: Har du en radio med batterier om bord kan du bruke denne i stedet for stereoanlegget. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden.

Strømtyvene

En målsetting om du liker å ligge i uthavner bør være å kunne greie seg minst tre døgn uten å måtte lade batterier. Da må vi iverksette tiltak for å spare strøm. Uten tilgang på landstrøm må vi rett og slett leve litt annerledes om bord.

  1. Slå av alt som ikke er nødvendig å ha på straks du kommer i havn.
  2. Slå av hovedbryteren hver gang du går i land. Sørg for å lade mobiltelefoner, kamera, datamaskiner og så videre når du er på landstrøm eller når du kjører motor.
  3. Minn alle om bord om viktigheten av å slå av lys som ikke er nødvendig å ha på.
  4. Reduser bruk av vann, elektrisk toalett og varme mest mulig.
  5. Ha alternativ oppvarming tilgjengelig.
Annonse

Her er noen av stedene du kan spare strøm:

Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Nyere båter har LED-lamper, og da er dette problemet betydelig redusert. Har du det ikke selv, er det enkelt å bytte – enten å bytte bare pærer eller hele lampen. Slå av alt lys som ikke trenger å stå på. Minn gjester om å slå av lys på toalett og lugarer. Bruk gjerne parafinlampe i stedet for strøm. De avgir også varme, kanskje kan dieselvarmeren få litt færre driftstimer.

Kjøleboksen trekker strøm så lenge den er på. Typisk bruker en kjøleboks på 50 liter 5 A når den er i drift, gjennomsnittlig cirka 0,7 A. En kjøleboks er bedre enn et kjøleskap. Ved å ha frosne kjøleelementer i kjøleboksen holder den seg lenger kald. Frossen juice eller andre frosne varer gjør samme nytten. La boksen/skapet stå åpen så kort tid som mulig. Det finnes kjølebokser som er veldig gjerrige på strøm. Noen har et system som magasinerer kulden, andre en slags varmeveksler på utsiden av skroget. Isotherm har et system som kalles Smart kontroll med funksjoner som kan gi opp til 30-50% besparelse i strømforbruk. Kan ettermonteres på alle Danfoss DB35F og DB50F kompressorer (ca 60% av alle kompressorer i båt). Smart-kontroll koster cirka kr 1700,-.

LED: Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Nyere båter er utstyrt med LED-lamper. Har du det ikke selv, så er det enkelt å bytte. En LED-lampe bruker bare cirka 20% av strømmen en halogen-pære gjør. Foto: Pressebilde Båtsystemer.

Varme: En vanlig dieselvarmer bruker mye strøm. For eksempel bruker en 5,5 kw dieselvarmer fra Eberspächer (D5) 7,1 A på fullt. D4 (nå M2 D4) fra samme produsent bruker 3,3 A på full effekt. Vurder hvor mye du må kjøre varmeren. Holder du båten lukket behøver du ikke kjøre dieselvarmeren så lenge for å holde varmen. Isolerer du varmluftsrørene vil effekten av varmeren bli bedre. Du trenger ikke å ha «T-skjortetemperatur» i båten. Ha gjerne noen alternative varmekilder om bord, flyttbar gass- eller parafinovn. Da har du dessuten backup ved feil på dieselvarmeren.

Vann og toalett: Trykkvannspumpen til ferskvann bruker mye strøm når den er i drift, gjerne 10-12 A. Normalt er ikke samlet driftstid så høy. Det er det heller ikke for elektrisk toalett, som typisk trekker rundt 15 A når det er i bruk. Ikke la vannet stå å renne, for eksempel når du pusser tenner. Ligger du i uthavn må du likevel spare på vannet. Ved dusjing går både trykkvannspumpe og dusjpumpe som pumper ut vannet. I tillegg vil stort vannforbruk redusere tid i uthavn. Du kan vente med dusjingen til du kommer til en gjestehavn – eller hjem.

Annonse

TV og stereoanlegg: Lyd og bilde er noe som stjeler mye strøm. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden. Lær ungene at de ikke trenger å bli underhold av en skjerm hele tiden. Har du en radio med (ladbare) batterier om bord kan du bruke denne i stedet for stereoanlegget. Slå apparatene helt av, ikke la dem stå i standby.

Elektronikk: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Elektronikken er hovedsakelig til bruk under fart. Slå av all elektronikk straks du kommer til land. Vær oppmerksom på at fjernkontroller trekker strøm om de ikke er slått helt av. Det er ikke påkrevet å ha VHF på ved landligge. Ha gjerne en egen bryter for alt elektronisk utstyr, slå denne av i havn.

ELEKTRONIKK: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, GPS, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Slå av all elektronikk straks du kommer til land.

Småtyvene: Fjernkontroller til ankervinsj og baugpropeller trekker strøm. En inverter som er påslått er en strømtyv, selv om det ikke er belastning på. Alle små diodelamper krever sitt. Det samme med målere, som til dieseltank og septik, gassalarm, lensevakter og røykvarslere koblet til 12 volt anlegg. Hver av dem stjeler ikke mye, men til sammen blir det litt. Slå av alle fjernkontroller. Let etter strømtyvene for å se om det er noe mer du kan slå av. Vi anbefaler ikke å koble ut røykvarslere og gassalarm.

STRØMAGGREGAT: Et strømaggregat kan brukes for å etterfylle strøm på batteribanken. Dog bør også dette brukes med varsomhet i uthavner.

Tilførsel av strøm

Ønsker du å lade batterier uten landstrøm er det mest åpenbare å kjøre motoren en viss tid. Som vi har sett må du imidlertid kjøre motoren ganske lenge for å fylle opp batteribanken. Litt motorkjøring vil likevel fylle godt på, avhengig av dynamo og hvor store batterier som skal lades. Det er ikke ønskelig og populært å kjøre motor i uthavner.

Strømaggregat: Et godt alternativ til å kjøre motor kan være et lite strømaggregat. Det bråker en del og bør brukes med varsomhet i uthavner. Med fornuftig bruk kan det «booste» batteriene litt, men er ikke en erstatning for vanlig landstrøm.

Annonse

Brenselcelle: Efoy har ladere/generator som går på metanol. Disse er helt lydløse og avgir ingen farlige gasser. Men de er kostbare, cirka 28 tusen for den minste modellen som har en ladestrøm på opptil 3,3 A (80 Ah/dag). Ligger du mye i uthavn kan det være en god investering. Metanol kjøpes på 5 eller 10 liter kanner og fungerer som «patroner», ingen fare for søl ved påfylling. Installasjonen er enkel, men apparatet krever litt plass.

SOLCELLER: Montering av solcellepanel kan være et godt alternativ for å lade når man er uten landstrøm. De er blitt både rimeligere og bedre.

Solcellepaneler har de siste årene blitt både bedre og billigere, og kan være et godt alternativ for å få tilført strøm. Skal du ha særlig utbytte må du opp i litt størrelse og panelet krever en del plass. Som en tommelfingerregel sier man gjerne at et panel på 70W dekker halve dagsforbruket til en bobåt. De kommer i mange utforminger og størrelser. Eksempel på størrelse: Sunbeam 54W Flush solcellepanel 545x535x3 millimeter. Kommer enten som tynne, fleksible paneler eller stive paneler på aluminiumsramme. De fleksible kan man trå på og kan monteres på dekk. Fleksible er dyrere enn dem på ramme. Det er blitt et veldig stort utvalg i sammenleggbare paneler. Disse kan settes opp når man har fortøyd og kan lett plasseres på solfylte steder. Montering av solcellepaneler er relativt enkel, men det kan være en utfordring å finne en fornuftig plassering. Det er viktig at det ikke er noe som skygger for panelet. Til solcellepaneler trenger man en laderegulator. Mange av de sammenleggbare panelene kommer med innebygget regulator og kobles enkelt til batterier ved hjelp av kontakter.

Vindgenerator: I seilbåt, og særlig blant langturseilere, er det vanlig å bruke vindgenerator – som lader mer dess mer vind det er. En slik kan gi et godt strøm-bidrag, men det er ikke vanlig å bruke vindgenerator i motorbåt.

OPTIMALISERT LADING: Laderprodusenten CTEK har utviklet et smart ladesystem uavhengig av nettstrømforsyning (landstrøm). Kan kombineres med alternative strømkilder, som solcellepanel.

Optimalisering av lading: Lykken uten landstrøm! Systemet består av to ladere, D250SA og Smartpass 120. Begge kan brukes for seg selv, men sammen er de ekstra smarte. Prinsippet er at man ved avansert teknologi optimaliserer ladingen fra dynamo, slik at man oppnår effektiv lading selv på korte turer. Systemet har en mengde intelligente funksjoner for å ta best mulig vare på både start- og forbruksbatteri og for å redusere strømforbruk. Noe som er veldig smart, er at det er mulig å koble til alternative ladekilder fra solceller eller vindgenerator Når solcellepanelet kobles til D250SA, trenger man ikke å bruke egen regulator, som ellers er påkrevet. Når motoren går lades batteriene både fra dynamo og solcellepanel – når man har fortøyd bare fra solceller. Systemet er ganske dyrt, du må ut med rundt 6 tusen kroner for hele pakken – men du kan kanskje spare en ødelagt batteribank. Systemet sikrer også startbatteriet.

Annonse

Til slutt minner vi om at det ikke bare er strømmen du må i tankene, men også tankene.

Sørg for å redusere vannforbruket, ikke sløs med vannet. Bruk toalett fornuftig slik at septiken ikke fylles opp.

UTEN LANDSTRØM: Mange av oss ønsker å bruke uthavner i større grad, finne vår egen vik og komme nærmere naturen og kysten idyller. Da er vi helt avhengig av å redusere strømforbruket i båten. Fra Bjørnsund.

Disse reglene må du kunne

Disse reglene må du kunne

Skal jeg vike til styrbord eller babord for seilbåten foran meg? Sjøveisreglene gir deg svar. Sjøveisreglene er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Et vesentlig element i Sjøveisreglene er prinsippene for styring og seilas.

Vikepliktsregler til sjøs:

  1. Du har vikeplikt for båter som kommer fra styrbord (høyre).
  2. Du har vikeplikt for båter du innhenter.
  3. Motorbåter har vikeplikt for seilbåter under seil.
  4. Fritidsbåter har vikeplikt for nyttefartøyer. (Norsk særregel – forenklet)

Sjøvettreglene:

  1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
  2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
  3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnede forhold.
  4. Følg Sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
  5. Bruk redningsvest eller flyteplagg. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.
  6. Vær uthvilt og edru. Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.
  7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

Vikeregler for motorbåter

1: Hold styrbord for møtende båt : Når to motorbåter styrer mot hverandre, skal begge i god tid vike litt til styrbord. Båtene vil da passere hverandre på babord (venstre) side.

2: Vik for båter fra styrbord : Når to motorbåter styrer kurser som skjærer hverandre og det er fare for sammenstøt, skal den som kommer fra babord vike for den som kommer fra styrbord.

3: Motorbåt viker for seilbåt : Når en motorbåt og en seilbåt styrer slik at det er fare for sammenstøt, skal motorbåten vike.

Vikeregler mellom seilbåter

1: Seilbåt med vinden inn fra babord viker for seilbåt med vinden inn fra styrbord : Når to seilbåter får vinden inn på forskjellig side, skal den som får vinden inn fra babord side vike for den andre.

2: Lobåt viker for lebåt : Når to seilbåter har vinden inn fra samme side, skal båten som er «nærmest» vinden vike for den andre. Ta ikke vinden fra andre seilere!

Andre vikeregler

1: Innhentende båt viker for båt som blir innhentet: En båt som tar igjen en annen båt, skal vike for den som blir tatt igjen. Dette gjelder også for en seilbåt som tar igjen en motorbåt. Hvis du må forbi, velg den siden som er lengst bort fra annen trafikk eller land. Er du i tvil om du er innhentende eller ikke, skal du gå ut ifra at du er det.

2: Hold god avstand til nyttetrafikk: Fritidsbåter skal alltid holde av veien for større fartøyer og nyttetrafikk.

3: Hold til styrbord i trange led : En båt som seiler i en trang led eller et trangt løp skal holde til styrbord, så nær ledens eller løpets yttergrense som mulig, når det lar seg gjøre uten fare. Båter mindre enn 20 meter og seilbåter skal ikke sjenere gjennomfarten for en stor båt som bare kan gå sikkert i en trang led eller et trangt løp. En fiskebåt skal ikke sjenere gjennomfarten for en hvilken som helst annen båt som går i trang led eller et trangt løp.

4: Hold god avstand til båter som ikke kan manøvrere normalt : Både motorbåter og seilbåter skal vike for båter som fisker, som ikke er under kommando, eller som har begrenset evne til å manøvrere.

Unngå båttrøbbel

Unngå båttrøbbel

Alle kan være uheldige på sjøen. Men følger du våre enkle tips er sjansen for at du trenger hjelp fra redningsskøyta mindre.

Sørg for at sikkerhetsutstyret er på plass 
En båt er ikke klar til bruk før sikkerhetsutstyret er ombord. Husk å ta med blant annet dregg, brannslukningsapparat, VHF og årer. 

Sjøkart er ferskvare 
Et godt kart er et viktig grunnlag for sikker seilas – enten det er elektronisk eller på papir. Nå kan du også bestille ferdig oppdaterte sjøkart som trykkes på etterspørsel, såkalt Print on Demand-kart (POD). Mer informasjon om sjøkart finner du på www.kartverket.no

Nok drivstoff på tanken
Planlegg turen. Regn ut hvor mye drivstoff du kommer til å bruke og legg til en god sikkerhetsmargin. 20 % ekstra kan komme godt med.

Planlegg turen.
Legg opp etapper og sjekk ut gjestehavnene du planlegger å besøke. Velihavn.no er et bra sted å starte.

Sjekk for lekkasje 
Sjekk skroggjennomføringer, se etter løse koblinger og skade. Sjekk lensepumpe og lenseplugg. Ha med deg teningsmidler for sikkerhets skyld.

Sjekk motor og båt

Sjekk batteriet 
Moderne batterier krever lite vedlikehold, men hvis du har et gammelt batteri bør du sjekke væskenivået ofte. Fyll kun på destillert vann. Hold øye med batterinivået. Et toppladet batteri har 12,7 volts hvilespenning.

Ta hensyn til været 
Sjekk alltid værmeldingen og gå aldri fra en havn i uvær. Dårlig sikt og høye bølger er en stor risikofaktor.

Forebygg brann 
Sørg for at du har brannslukningsutstyret klart. Ikke søl bensin eller olje, luft ut motorrommet, stopp motoren når du skal fylle bensin eller olje, steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet. Brannfarlige væsker må oppbevares i godkjente kanner og sikres mot slingring. Sjekk elektriske apparater. Det er bare noen av punktene du bør tenke på.

Bruk RS-Safe TrX
Ved hjelp av appen vår Safe TrX kan du enkelt kontakte nærmeste redningsskøyte om du skulle få behov for det. Appen gir deg også kart, informasjon om havner og servicefunksjoner. Gjør deg kjent med appen og bruk den, også når du planlegger turen.

Bruk redningsvesten 
En god vane: Ha alltid vesten på – en ulykke kan skje når du minst venter det.

Avpass farten etter forholdene 
Reduser farten når du ferdes i farvann hvor du er usikker på din egen posisjon, eller på farvannets beskaffenhet. Om natten kan det være vanskelig å avgjøre om kysten er klar.

Vær på vakt 
Kollisjoner skjer som oftest fordi ingen så at det kom til å skje. Husk at det er påbudt å holde utkikk.

Hvis du faller over bord 
Ha på deg redningsvest. Forlat ikke båten, tilkall hjelp, finn noe å flyte på og ligg i forsterstilling for å avgi minst mulig varme.

Hvis du går på grunn
Det er farten, været og bunnfoholdene som avgjør hvor alvorlig en grunnstøting blir. 

På rett kurs med Redningsselskapet 
Vi har en rekke nyttige kurs – både for nybegynnere og for viderekomne. Følg med i nyhetsbrevene og hold deg oppdatert om nye kurs. Båtførerprøven på nett kan gi en god oppfriskning. Bruk kurset som quiz i familien, så får du både kvalitetstid med dine kjære – og et dyktig mannskap.

Nyttige tips for sommerturen

Nyttige tips for sommerturen

Vi har laget en liste over ting og tang som hører hjemme i båten når en familie skal på ferie.

Vår liste vil ikke passe alle, det kommer an på båttype, båtstørrelse – og ikke minst på dem som bruker båten. Noe av det vi nevner skal være om bord, andre ting bør være i båten og noe er bare kjekt å ha. Lag gjerne din egen liste. 

Tekst og foto: Trond J. Hansen og RS 

REDNINGSVEST: Riktig redningsvest er det aller viktigste tiltaket for god sikkerhet. Velg den vesten som passer for din aktivitet, og ta vedlikehold av sikkerhetsutstyret på alvor. Vi har redningsvester for store og små som passer til alle aktiviteter på sjø og vann.

LADESETT TIL VEST: Vi forventer at det er godkjente redningsvester til alle om bord, og at de er i orden. Veldig mange bruker oppblåsbare vester. Dersom de har vært utløst, må både patron og cellulose-tablett (Bobbin) byttes. Ha minst ett ekstra ladesett i båten. Husk at det kan være ulike sett til ulike vester. Pris: Cirka kr 300 for komplett sett. 

FØRSTEHJELPSSETT: Der skal du ha det du trenger av plaster og bandasjer, men også flottpinsett, hodepinetabletter, øyendråper og Eurax eller Xylocain-salve for å dempe svie fra brennmaneter, insektbitt og ved solforbrenning eller mindre brannsår. Husk å fylle opp førstehjelpssettet før turen – ofte mangler det noe. Pris: Cirka kr 200.  

NØDPAKKE: Ha en vanntett boks med nødraketter, røyksignaler og bluss. Kommer i ferdige sett, eller kjøpes hver for seg.

REDNINGSBØYE: Du bør ha en livbøye og en kasteline om bord. Hvis en person faller i vannet skal man alltid kaste ut en bøye. Bøyen bør ha nødlys. Hesteskobøye koster cirka kr 400,-. Kasteline kr 675,- 

LYD PÅ BOKS: Du kan komme opp i situasjoner der du kan bli nødt til å bruke lydsignaler for å fortelle andre hvor du er, eller hvordan du skal manøvrere. Kommer du ut i tåke, bør du kunne gi deg til kjenne med lyd.  Mangler du fastmontert horn, kan du klare deg med en «manuell» tåkelur.

LANGT TAU: I tillegg til vanlige fortøyningstau, bør du ha minst ett riktig langt tau – gjerne på 15-16 meter (litt avhengig av båtstørrelse). Dette tauet bruker du dersom du må gå til eller fra kai på spring. Men du bruker det også når du ankrer og fortøyer til land og ved slep. Dette tauet bør være av god kvalitet, gjerne flettet. Priseksempel: 12 meter 16 millimeter flettet tau fra Robline kr 669. 

KONISKE TREPLUGGER: Kommer i sett med forskjellige størrelser, og er smart å ha for hånden om for eksempel en bunnventil ryker. Kan suppleres med tetningsmiddel som Stay Afloat eller margarin. Ha også med noen ekstra slangeklemmer.

FILTER OG IMPELLER: Er man ute i sjøgang kan vann og smuss fra drivstofftankene virvles opp og sette seg i systemet. Ha alltid ekstra drivstoff-filter liggende tilgjengelig. Pris: Fra cirka kr 100. Du skal også ha ekstra impeller-sett for vannpumpen om bord. Ryker den, så er det stopp – er den skadet blir det dårlig kjøling og mye eksos. Du bytter den som regel greit selv. Pris: Fra cirka kr 400. 

HÅNDHOLDT VHF: I tillegg til fastmontert VHF, er det en trygghet å ha en håndholdt VHF. Den kan du ta med deg i en nødsituasjon, for eksempel ved brann eller forlis. Den er også grei å ha med når voksne eller barn er ute i jollen. Da kan man ha kontakt med «moderskipet» til enhver tid. Pris: Fra cirka kr 1 300. Med GPS og DSC, cirka kr 3 000. 

OVERGANGER: Det er ikke alltid landstrømkabelen passer i strømuttakene på land. Da trenger du en overgang (adapter). De kommer ferdiglaget, eller du kan lage dem selv. Minimum trenger du overgang fra Schuko (vanlig) støpsel til CEE skjøtekontakt (rund blå). I tillegg bør du ha fra CEE støpsel til Schuko skjøtekontakt. Pris: Fra kr 100. 

SPENNINGSTESTER: Med en berøringsfri spenningstester (penn) er det veldig enkelt å finne ut om det er strøm på en stikkontakt eller skjøteledning i havna. Bare hold testeren mot kontakt/kabel. En rød lysdiode indikerer om det er strøm. Innebygget lykt. Du får dem hos jernvarehandlere (Biltema/Jula osv). Pris: Kr 99. 

MacGYVER-PAKKEN: MacGyver kunne løse de fleste problemer med en lommekniv, litt ståltråd og en rull Duct-teip. Duct-teipen (vevteip/sølvteip) har vi beholdt. Lommekniven har vi byttet ut med en Leatherman, eller et tilsvarende multiverktøy. Ståltråden er byttet ut med buntebånd (elektrikerstrips) i ulike størrelser. Med en moderne MacGyver-pakke kan vi løse de aller fleste problemer, i alle fall midlertidig. Pris: Leatherman fra kr 500. Annet multiverktøy i mange prisklasser. 

VERKTØY: Du må minst ha med så mye verktøy at du kan utføre enkle reparasjoner. Lag et sett som passer din båt. Minimum bør du ha vannpumpetang, skiftenøkler og diverse fastnøkler, gjerne et pipenøkkelsett, avbitertang, nebbtang og diverse skrutrekkere.  

STARTBOOSTER: En liten kraftpakke som føles trygt å ha om bord – særlig i uthavner. Boosterne er bygget på teknologi med lithiumbatterier. De er ganske små, fra rundt 500 gram. De minste nødstarter fint en påhengsmotor, eller liten dieselmotor, mens de største kan få i gang selv større dieselmotorer. I tillegg har de USB-uttak og fungerer dermed som en kraftig nødlader (power bank) for mobiltelefon, nettbrett og annen elektronikk. De har innebygget lykt/nødlys. Pris: Fra cirka kr 1 200. 

DRIVSTOFF: Det er alltid lurt å ha en reservekanne med drivstoff, ikke minst bensin – som mange steder kan være vanskelig å få tak i. 

LYKT ELLER HODELYKT: Ha alltid en vanntett lykt og ekstra batterier (eller lader) tilgjengelig i tilfelle strømmen blir borte. Lykten kan også brukes til signalisering. En hodelykt er praktisk om man skal mekke motor, eller må på dekk når det er mørkt. Alle prisklasser. 

NØDKUTTER ELLER REDNINGSKNIV: Det kan være greit å ha et kuttredskap til å kutte tau og liner. Enten i nødstilfeller eller til praktisk bruk. Her er våre anbefaleringer som er testet av Redningsselskapets fagavdeling.

SOLAS REFLEKSER: For ekstra synlighet kan det være greit å ha ekstra refleksmateriell. Vi anbefaler 10pk med SOLAS reflekser. For reparasjon og refleksmarkering av annet materiell om bord.  Dette produktet er testet av Redningsselskapets fagavdeling.

BRANNTEPPE: Brannteppe egner seg spesielt godt til å legge over brennende gryter, gjenstander og lignende eller personer som har brann i klærne. Er også meget godt egnet til å pakke seg inn i, for eksempel i forbindelse med evakuering.

UNIVERSALSPRAY: Oljebasert universalmiddel på spray er en skikkelig problemløser. Kan brukes til alt fra å løse opp rustne bolter til å skape gode elektriske kontakter – smører og beskytter. Tidligere brukte vi CRC 5-56 som et universalmiddel, også kalt elektriker på boks. I dag finnes det mange gode alternativer; CRS 6-66 (marine), WD-40, Q20, GT7, Fluid Film og flere. Pris: Fra cirka kr 100. 

DAB-RADIO: Ikke alle har fått installert DAB-radio i båten. Da er det greit å ha med en radio som går på 230 volt og batterier – helst oppladbare batterier. Det er trivelig med radio, men ikke minst er det nyttig å kunne få med seg NRK Vær (tidligere NRK Båtvær), som kontinuerlig sender værmelding for kysten. Pris: Fra rundt kr 500 og oppover. 

ALT SOM ER SAMMENLEGGBART: Uansett størrelse på båt, er det begrenset med plass om bord – ikke minst i byssa. Det er veldig praktisk med alt som kan foldes sammen når det ikke er i bruk; bokser, siler, bøtter osv. Se etter det i kjøkkenbutikker, krims-krams-butikker, Tupperware osv. Alle prisklasser. 

KIKKERT: Det kan være viktig å følge med på alt som skjer rundt deg når du er i båt. Samtidig er det kjekt å speide etter kjente på sjøen, kikke på fugler og så videre. Marine kikkerter er ofte gummierte og har innebygget peilekompass. Mange prisklasser. Marine kikerter fra cirka kr 1 500. 

SNORKELSETT: Har man med dykkermaske, snorkel og svømmeføtter, kan man inspisere båten under, kanskje redde situasjonen om man får noe i propellen. Dessuten morsom til lek og fritid. Vær oppmerksom på at barn under 12 år ikke bør bruke snorkel, og under ingen omstendighet uten tilsyn. Lungekapasiteten til barn kan være for liten til at all CO2 åndes ut, dermed kan det føre til forgifting. Pris: Fra cirka kr 300. 

GRILL: Det er alltid kjekt å grille når man er på båttur. Unngå engangsgrillene, som forsøpler mye, men sats på en grill som kan brukes flere ganger. En kullgrill kan fungere i fjæra, men om bord, eller på kaien, er det bra med gassgrill. For de kresne er det de rustfrie Magma-grillene som gjelder. Finnes i flere varianter, på gass (bokser eller tilkobles gassanlegg) eller kull. Kan festes på båtrekken, eller settes på bordben. Pris for gassgrill: Cirka kr 2 800 + rekkefeste/bein. 

SAMMENLEGGBARE SYKLER: Har du plass til sammenleggbare sykler, utvides havnens utforskingsområde betydelig. Dessuten gir det god mosjon, og er praktisk når man skal til butikken. De fleste sammenleggbare syklene er ikke større enn at de lett kan stuves bort i båten. Typisk vekt er rundt 12 kilo. Unngå de aller rimeligste, men gå for noen av bra kvalitet. Da må du regne med fra cirka kr 3 000 og oppover.  

OPPBLÅSBARE KAJAKKER: Det finnes flere oppblåsbare kajakker, som er så bra at det er mulig å padle på tur i farvannet rundt havna. Finnes både enkle og doble, og dessuten SUP-brett. Bedre enn å rase rundt i jolla. Kan greit stuves bort når de ikke er i bruk. Pris: Fra cirka kr 5 500. 

NATURBØKER: Både voksne og barn kan ha stor glede av å lære mer om fugle- og dyreliv langs kysten. Da er det greit å ha små håndbøker om fugler, fisker, blomster og sjøpattedyr. Cappelen Damms naturhåndbøker dekker det meste, også kysten. Kr 249. 

KART: Selv om de fleste i dag har digitale kart, anbefales det å ha sjøkart (og andre kart) om bord. Det er en sikkerhet om elektronikken svikter, men et gammeldags kart gir også bedre oversikt. Pris: Hovedkartserien kr 245. 

GJESTEHAVNER: Oversikt over gjestehavner. Finnes både bøker, i båtblader og informasjon på Redningsselskapets velihavn.no. Bokserien «Havneguiden» er selve bibelen. Pris: Kr 549. 

RS-APPEN: Last ned RS-appen til din mobiltelefon. Den er nyttig, og ikke minst kan den gi deg rask og sikker kontakt med redningsskøytene.