Den viktige behovsanalysen

Den viktige behovsanalysen

Etter å ha fått inspirasjon, drømt litt og gjort deg opp et lite inntrykk av hva båtlivet kan by på, er det på tide å definere noen behov.

Dette legger grunnlag for bedre å kunne vite hva slags båttype du bør se etter. Og er dere flere om kjøpet og drømmen, la hele familien få delta!

Hvilke kriterier har dere for den nye båten? Bli enige og skriv dem ned.

Dagsturer? Overnattingsturer? Vannski eller saktegående båt? Valgets kvaler 🙂

Spørsmål du bør stille deg – og familien

Hvem og hvor mange skal bruke båten?

Foruten at en båt har x antall sitte-/soveplasser, er den også CE-godkjent for x antall personer. Ser du for deg å ha med venner på tur også? Skal flere personer i husstanden bruke båten, kan det være smart å gi dette en tanke også.

Hvordan skal båten brukes?

Skal du bruke båten i den lokale skjærgården på dagsturer, til å fiske med, til dykking, vannsport, ønsker dere å dra på tre ukers ferie eller kunne overnatte et par netter? En båt, nesten uansett størrelse, har kompromisser. Start med å tenke på hva slags bruk dere vil ha og bygg på med sekundæregenskaper. Skal båten gå fort eller sakte? Les gjerne mer om hva du bør tenke på og hvilken båttype du bør vurdere ut ifra bruk her.

Å definere egne behov, og deretter begynne båtjakten, gjør hele prosessen enklere.

Hvilket budsjett har du på selve båtkjøpet?

Husk at en båt taper seg mindre i verdi enn bil, og flere båtmerker og -typer holder seg godt i verdi. Hvis du kan tillegge båten flere bruksområder, kan du kanskje øke budsjettet ditt også. Men husk at det koster å bruke og holde en båt vedlike. Du leser mer om båthold senere i Båtkjøperskolen.

Hvilken tid på året skal du bruke båten?

Noen båttyper egner seg gjerne bedre om for eksempel vinteren enn andre.

Ligg trygt på svai

Ligg trygt på svai

Det finnes mange kostbare råd for å føle seg trygg når man ligger på svai – og her er en del grunnleggende gode tips og erfaringer for å bevare nattesøvnen.

At vi personlig har opplevet en del situasjoner som kunne vært unngått, forsterker vårt syn på at en repetisjon kan være nyttig. Vi skal være varsomme med våre råd, det er lett å bli tatt for å være besserwisser, og det vil vi unngå!

De fleste erfarne svailiggere vil sikkert ha sin gode oppskrift, og her kommer noen av våre.

Hva slags anker?

Dette er et farlig saksområde, men her er undertegnedes erfaringer:

La oss koke antall ankere til tre hovedgrupper: Bruce-anker, CQR- og andre plogankere og Rocna-ankeret.

Bruce er antagelig det ankeret som er mest brukt i Norge. Veldig bra unntatt på gressbunn. CQR og delta har mye av de samme egenskaper.

Rocna er et nytt anker på full fart inn i båtene. Rocna-ankeret, som er designet av seileren Peter Smith fra New Zealand, ligner på Delta, men med en bøyle på tvers for å hindre at det legger seg på ryggen. Spissen, som lett graver seg ned, er mye tyngre enn andre ankere. Ankeret har gjort det veldig godt i de testene det har vært med på, og Båtens Verden er i ferd med å teste dette ut nå. Brucepatentet er gått ut, og mange gode, billige kopier er kommet på markedet, også syrefaste som er pene, og hvor søle ikke fester seg (så godt).

Velger du en av disse, vil du ligge trygt under de fleste forhold, men, og nå kommer et avsnitt som vil skape diskusjoner blant båtfolket og blant teoretikere.

Jeg må presisere at dette er undertegnedes erfaringer og råd jeg vil dele etter svailigge på flere kontinenter gjennom mange år. Dette er ingen fasit!

Bruce-anker. Antakelig det mest brukte ankeret i Norge. Veldig bra unntatt på gressbunn.
Delta-anker. Mange av de samme egenskapene som CQR.
Rocna-anker. Ligner på Delta, men med en bøyle på tvers for å hindre at det legger seg på ryggen.

3x-regelen

Den beste sovemedisin for familien på tur er ikke av farmasøytisk art, men laget av jern, tungt jern. Ombord hos oss har vi en 3x-regel: Veier båten 10 tonn bruker vi et anker som veier minimum 30 kilo. Ankrer vi opp på 10 meters dyp, legger vi ut 30 meter med kjetting. (Er vi alene, og det ustadig vær, legger vi ut mer).

Er det mange båter er det viktig å ta hensyn til disse. Vi kan ikke ta for mye plass. Det er viktig at alle bruker samme regel. Vi ligger jo ofte etter hverandre som en snor når det er mange. Når vinden snur, vil alle ha samme avstand.

Ankre med 3x dybden er en gammel og god oppskrift som brukes i hele verden, igjen, vi snakker om kjetting hele veien. NB: På eksempelvis ti meters dyp, etter at ankeret har nådd bunnen, stopper vi utrusningen av kjettingen, går litt bakk før vi fortsetter slik at kjettingen ikke lager en haug oppe på ankeret. Men, vi venter med å strekke kjettingen til ankeret har fått satt seg. Veldig ofte ser vi at folk setter i bakk umiddelbart og drar ankeret med seg.

Bruk så grov kjetting vinsjen har plass til. Anker og kjetting er dyrt, men i forhold til viktigheten, et det bare nødvendig. Legg mye penger i så stor vinsj du har plass til. Veldig fint om vinsjen kan frikobles, slik at ankeret når bunnen raskt idet det blåser og vinden tar tak i båten. Da unngår du mange ubehagelige situasjoner og engstelige båteiere rundt deg.

Eksempel på grov kjetting, vinsj som kan frikobles med håndbrems
Eksempel på avlaster som hindrer at kjetting gnager på kabellaret og lager lyd ombord.

Pass på naboer

I sommer lå vi, som mange andre, i Sandspollen, Norges mest brukte uthavn, tvers over fjorden for Drøbak. Om natten (selvfølgelig) våknet vi av et dunk i skutesida. En 36 fots seiler sklei langs oss. Vi fikk praiet skipperen og hadde en trosse som vi kunne slenge over til ham.

Han lettet ankeret sitt, som kom opp på utrolig kort tid, og plogankeret veide 7,5 kilo. Det er cirka 10 meters dybde i hele Sandspollen.

Han kjente ikke til 3x-regelen. Det var flaks at han traff oss. Steinene ved Fiskerhytta var neste stopp. Mange er engstelig for å ligge på svai, særlig om natten. Invester i skikkelig utstyr din andre halvdel vil lære å stole på. Morgenbadet er friskere, naboen er lenger unna, du kan seile videre uten å forstyrre andre, ja listen over fordeler er mange. Å ligge på svai, er ingen lett sak, det må læres. Mine tanker går ofte til dem som lærte oss dette.

Merking av kjetting – bare å dyppe den i boksen.

Pål Viriks hurtigbåttips

Pål Viriks hurtigbåttips

Vil du bli en bedre båtfører denne sesongen? Hurtigbåtsjåfør Pål Virik Nilsen har noen gode tips, særlig når du skal kjøre over tretti knop.

Langs Norskekysten blir det fort mange og store bølger å forholde seg til, og det går sjeldent mange dagene mellom hver dag det er litt vind, eller bølger fra dagen før. Problemstillingen er nok ikke helt ukjent for de fleste.

Det er en fin følelse og mestre det å komme seg fort frem i bølgene. Du kjenner hvert hopp og de store kreftene som lages av naturen. Det er brutale krefter som kan herje godt med både skrog og kropp.

Bølgekjøring er noe av det som er mest morsomt – men samtidig mest krevende. Det er når du først kjører i sjø du får svar på hvor god din båt er. Og det er definitivt der man får svar på hvor god føreren er.

Annonse

For optimal bølgekjøring – båten din bør ha:

1) Plenty motorkraft
Skal båten din være optimal for å kjøre fort i høy sjø og tøffe forhold er det viktig at du har nok motorkraft. Har du ikke det som kreves av krefter blir jobben vanskelig. Men stor motor betyr også mer vekt. Og det kan gå utover balansen i båten. Dermed er det utrolig viktig å følge anbefalingene fra produsent om hva som er maks hestekrefter og vekt på akkurat din båt. Du bør ligge oppunder det som er godkjent for å ha maksimal kjøreglede. Mer motorkraft vil hjelpe deg positivt i mange situasjoner.

2) God balanse
Noe annet som er minst like viktig er god balanse i båten. Det anbefales ikke å dra ut i bølger som din båt ikke er laget for.

3) En viss lengde
Lengden på båten vil være utslagsgivende på hvor bra den er under fart i bølger. En lengre båt kan «gape» over flere bølgetopper i stor hastighet. Balansen på en større båt vil naturlig nok bli bedre i bølger og farten kan økes. Mindre skrog kan til sammenligning gå mer ned i bølgene og hoppe og sprette mer. Det er sjeldent behagelig – men kan være moro i noen situasjoner. Alle båter og skrog er forskjellige og krever ulike kjørestiler for å fungere i bølger.

4) Gode seter
På markedet finnes det ekstremt gode stoler – med både gass- og hydraulisk fjæring. Dette er å anbefale da disse tar opp ekstremt mye kraft. Det medfører at du kan kjøre mye tøffere i sjøen enn om du har stoler uten fjæring.

Annonse

5) Håndtak
Det bør være montert håndtak til samtlige i båten. Også passasjerer. Dette for at alle skal kunne holde seg fast under større hastigheter. Særlig når man kjører i store bølger blir behovet for å holde seg fast vesentlig større.

6) Bratt V-bunn
Har båten din en bratt vinkel i V-bunnskroget er sjansen for at den tåler røff kjøring i bølger større. Dette fordi skroget blir som en kniv som skjærer gjennom bølgene. Dette vil også gjøre at den ikke lander like hardt etter hopp. En bratt V-bunnsvinkel vil imidlertidig kreve mer av motoren(e).

Men husk – det er føreren som må tilpasse sin kjørestil etter båten og ikke omvendt.

Når du skal svinge, så planlegg svingen – og husk å ta en kikk bakover.

Du bør fokusere på…

Hold jevn fart
Slakk av farten før du treffer en stor bølge, og gass deg ut av den. Det samme gjelder bølgerekker. Det er som oftest raskere snittmessig gjennom en bølgerekke å slakke litt av før man treffer den første bølgen. Da blir kjøringen blir mykere og tidsmessig kjappere.

Stor hastighet inn resulterer ofte i ukontrollerte hopp og sprett – og man mister lett kontroll. Da må man allikevel slakke av på gassen, og ofte mer enn det man kunne klart seg med i forkant.

Se langt frem
Så og si ingen bølge er lik en annen. Derfor er timing og planlegging to stikkord. Og skal du greie det må blikket ditt være 100-200 meter foran deg (litt avhengig hvor fort du kjører). Det må være nok til at raske korrigeringer på trim/gass kan være mulig før du entrer den bølgen eller vindrosen som kommer. Og da skal også båtens hydrauliske system ha tid for å endre seg.

Ha riktig sitte-/ståstilling
Kraften som kommer ved landing etter et stort hopp på en bølge er ofte sterkere og mer brutalt en du kan forestille deg. Sitter du dårlig kan det få katastrofale følger. Rygg og nakke kan få skader. Derfor er sittestillingen utrolig viktig ved hastighetskjøring i bølger. Sitt derfor på en måte som gir kroppen din best mulig støtte og avlastning mot slag.

Pål Virik Nilsen driver høyhastighetskurs i regi av Redningsselskapet, og er selv en svært habil båtfører – blant annet med båtsport.

Vær alltid parat med ratt, gass og trim

Du må være fokusert og parat til lynraskt å reagere på det du ser, også det du føler gjennom båten.

Vind og bølgeretning

Sidevind vil kunne gi deg slagside. Sjøen vil også sprøyte inn over båten under bølgekjøring i sidevind. Kjører du med bølgene får du en roligere tur enn å kjøre i mot dem – spesielt i brottsjø.

Passasjerene dine

Det er viktig at du som fører kommuniserer med alle passasjerer under turen og sjekker tilstanden deres innimellom. Bølgekjøring tar på!

Ingen bølger er like

Ikke tro at du har funnet «den endelige løsningen» som gjør at du kan ta alle bølger på den samme måten. Ingen bølger er like, derfor kan du heller ikke behandle dem likt.

Annonse

Ha riktig vinkel inn i bølgene

Å angripe en stor dønning rett imot vil alltid føre til store hopp. Stille sekunder og så et brak. Som regel ender det med at gassen går av. Mest på grunn av at føreren føler grensen er nådd med det lange og høye hoppet.

Tar du bølgen litt sideveis vil du kunne holde en større gjennomsnittshastighet og du unngår de verste «sprett hoppene». Det blir som i seiling, der en båt tar en mye lengre vei for å finne vind eller strøm. Den ankommer neste rundingsbøye først selv om båten har reist mange «kilometer» lengre på veien. Kjører du båt i bølger så er det ikke alltid den korteste veien som er den raskeste. Men skal du krysse bølgene litt skrått så vær varsom med at båten kan få en rotasjon sideveis i luften når du får et hopp.

Ha riktig vinkel inn i hekksjø

Å krysse en annens hekksjø er egentlig en ganske enkel manøver. Når du nærmer deg bølgene er det viktig å få baugen på båten ned. Trim litt inn, da vil båten stabilisere seg. Hastigheten vil gå ned, og du får bedre vinkel på skroget til å «angripe» bølgen(e). Har du stor motor med bra effekt så må man også slakke av gassen. Det er den første bølgen som er kritisk og som bestemmer hvor behagelig eller ubehagelig de neste bølgene skal bli.

Den mest ideelle vinkelen man skal ha inn mot en hekkbølge er 45 grader. Det er selvfølgelig umulig å måle, men test ut litt forskjellige vinkler under samme gass og trimforhold så vi du raskt føle hva som fungerer best.

Ligg oppå bølgetoppene

Nøkkelen i bølgekjøring er å prøve å ligge «oppå» bølgetoppene, og dermed unngå de store hullene som kommer imellom. Det er også viktig å prøve og holde propellen i vannet. Det vil si at høye hopp ikke er bra for gjennomsnittshastigheten. Det er viktig å tenke på at det er propellen som skyver båten fremover til enhver tid. Er man ute av vannet i et hopp så er det som en brems.

Litt av samme tankegangen er det når en utforkjører treffer et hopp. Hemmeligheten og ikke hoppe høyt og langt. Derfor runder de av satsen rett før «takeoff». Det samme er det med båten faktisk. Du trimmer baugen litt ned for å forberede «hoppet». Da blir du mest mulig riktig balansert for å komme deg kjapt ut av situasjonen med farten i behold og propellen i vannet. Gassbruken er veldig viktig.

Slik dykker du med båt

Slik dykker du med båt

Dykking er best med båt, og har du dykkerutstyr om bord åpner det seg en helt ny «undervannsverden».

Med båt har du en fantastisk frihet til å komme seg rundt i naturen og se steder som ikke er så lett tilgjengelig for alle. Om det er en holme i Oslofjorden en varm sommerdag hvor strendene langs land er fulle eller om det ute i åpent hav på vestlandet. Frihetsfølelsen og tilfredstillelsen ved å utforske steder du ikke har vært er sterk. Mange som kjenner seg igjen i tilfredsstillelsen ved å oppdage natur langs kysten har også tittet nysgjerrig over ripa en dag med klart vann. Hva er det som finnes der nede? Med båt er du steder hvor det finnes store opplevelser rett under overflaten. Yrende liv med fisk, anemoner, krabber og svaiende tareskog. Kjenner du det krible i kroppen av nysgjerrighet når du ser at solstrålene reflekteres gjennom vannet og treffer havbunnen er kanskje dykking noe for deg?

Det er gjerne mye liv på helt grunt vann der sollyset er sterkest

Et minimum og noe alle som har en båt bør ha om bord, er maske og snorkel. Selv om du ikke har et snev av interesse for hva som befinner seg under overflaten, kan det være nyttig om noe skjer med båten. Har du et snev av interesse kan du ofte se mye kun med maske og snorkel. Det er gjerne mye liv på helt grunt vann der sollyset er sterkest. Med maske, snorkel og kanskje et par svømmeføtter kan du utvikle ferdigheter som fridykker. Å gli ned gjennom vannet i fullstendig stillhet og med full tilstedeværelse gir en fantastisk frihetsfølelse. Du blir raskt flinkere og etterhvert kan du kanskje klare å ta med noen delikatesser opp til en liten forrett? Krabber, østers og blåskjell er det mye av og det er helt innenfor rekkevidde for en fridykker! Spesielt bra er det om du spiser mye stillehavsøsters som har kommet inn for fullt langs kysten opp til Trøndelag. Dette er en ubuden gjest som konkurrerer ut blåskjell og andre arter, og sprer seg raskt. Østers kan du finne helt opp mot land.

Foto: Mikkel Stokke

Dykking med trykkluft

Dykking med trykkluft innebærer en god del mer utstyr, men det gir også helt andre muligheter.

Felles for alle som driver med sportsdykking er nok at de setter pris på naturopplevelsen. Ikke ulikt en fjelltur eller en skitur i marka får du en glede av å være fysisk aktiv i naturen. Mestring av sporten med vektløshet, svømmeteknikk og kontroll på de alle de ulike parameteren er også gøy å utvikle og mestre. Dykking er en aktivitet som krever flere deler av oss aktivisert samtidig. Planlegging og mestring av plan. Teknikk i vannet. Lese spillet og forstå hva som vil skje videre. Utvikle kapasitet til å få med seg endringene og dynamikken i sjøen som strøm, mudder og bølger. Potensielt noe psykologisk stress man må mestre og håndtere.

Annonse

Havet og det akvatiske miljø er mye forskjellig. Derfor er det naturlig at mange har ulike motivasjoner for å dykke. Det finnes veldig mange ulike former for dykking. Over alt hvor det er vann er det mulig å dykke. Noen av de vanligste interesseområdene utover naturdykk er vrakdykking, foto og jakt.

Foto: Mikkel Stokke

Vrakdykking

Vi har en innholdsrik sjøfartshistorie i Norge. Det er mye dramatisk som har skjedd langs kysten og for mange blir det med bildene man kan skape seg fra fortellingene overlevende kom med eller observasjonene folk på land kunne gjøre. Dramatiske historier om liv og død, store verdier og i mange tilfeller taktikk og krig. Som dykker er det mulig å komme ned og oppleve historien på nært hold. Siden vraket landet den dagen det sank har det fått ligge urørt som i en tidskapsel. Som dykker kan man få inntrykk av dramatikken og se for seg hvordan de siste minuttene har vært. I tillegg er det ofte majestetiske flotte konstruksjoner med detaljer dagens skip ikke lenger blir utsmykket med. Mange dykkere utvikler interesse for dampmaskiner, maskintelegrafer, kompasshus og lignende. Minner fra en annen tid hvor estetikken var sterkere enn i dag. Mange har nok tittet litt ekstra på ekkoloddet når man har passert mellom Askholmene og Drøbaksundet hvor Blûcher ligger. Den ligger bare 70-80 meter under dørken på båten din. Fremdeles langt for en dykker, men fasinerende at de ligger en 206 meter lang tysk krysser bare 70-80 meter under føttene dine. Det finnes mange vrak langs hele kysten som er grunnere og tilgjengelig for vanlige sportsdykkere.

Foto: Mikkel Stokke

Fotodykk

Mange utvikler en interesse for å ta bilder av både små og store ting under vann. Med en makrolinse kan du fokusere inn på de fantastiske detaljene naturen har å by på. Med dagens kameraer er det heller ikke spesielt kostbart å komme i gang med utstyr som kan gi deg fantastiske bilder. Norges Dykkeforbund arrangerer også NM i undervannsfoto og undervannsvideo om du blir skikkelig ivrig.

Mange beskriver en ro man ikke får på andre måter enn ved dykking. Total tilstedeværelse og rolig pust. Ingen telefoner, ingen kan forstyrre, alt som betyr noe er her og nå under vann.

UV-jakt:

Mye av kysten er full av delikatesser. Det er veldig vanlig å dykke for å plukke kamskjell, krabbe og østers. Om du er på de rette plassene er det lett å fylle et fangstnett nok til en middag. Det er også mye fisk du kan få tak på som dykker. Flyndre og torsk som lever ved bunnen er relativt lett å få tak i med harpun eller slynge.

Tradisjonell UV-jakt foregår med fridykkerutstyr og harpun. Relativt primitivt og ikke veldig langt unna hvordan mennesker har gjort det i tusenvis av år. Dette er en idrett som man også kan konkurrere i. Norges Dykkeforbund arrangerer NM i UV-jakt.

Annonse

Felles for de fleste er gleden over et godt naturdykk i god sikt. Om du ser bunnen på 10 meter fra båten er det garantert en bra opplevelse nesten uavhengig av hva som befinner seg der nede. Mestringen balanse og kontroll på oppdrift i vannet kan gi deg en følelse av å bli en del av vannet. Vektløs, svevende som en glassmanet. Å gli over kanten på en vegg kan gi et skikkelig sug i magen. Friheten til å kunne gli vektløs dit du ønsker i en tredimensjonal verden kan sammenlignes med å ferdes i verdensrommet.

Foto: Mikkel Stokke

Kom i gang

Om du allerede har en båt ligger alle muligheter til rette for bra kvalitet på dykkingen og spennende opplevelser. Skal du komme i gang behøver du et grunnkurs i dykking og utstyr. Det finnes dykkebutikker og dykkeklubber langs kysten som tilbyr grunnkurs i dykking. Dykkeklubbene i Norge gjennomfører organisert dykking og tilrettelegger for aktivitet og opplæring. Det finnes rundt 60 aktive klubber langs hele kysten i Norge. Så uavhengig av hvor du bor er det mulig å finne en klubb. Dykkeklubbene har mulighet for fylling av gass og mange har også båt og klubbhus. Skal du på en lengre tur langs kysten kan det være lurt å legge inn noen stopp der det finnes klubber eller dykkebutikker med flaskefylling.

Annonse

Utstyret

Utstyret du behøver for å komme i gang med dykking koster rundt 30-35 000 kroner. Det inkluderer en tørrdrakt som trekker opp summen med 13-14 000 kroner. Tørrdrakt er veldig greit å ha ved dykking i Norge, men det koster mer enn en våtdrakt. Med våtdrakt kan du dykke komfortabelt gjennom sommeren, men det blir for kjølig. Det kan uansett være veldig fint å starte med våtdrakt gjennom sommeren og så se hvor lyst man har til å fortsette utover høsten når det blir kaldere.

Foto: Mikkel Stokke

To gode regler å leve etter:

– Dykk alltid to eller flere sammen i team. Både ved fridykking og sportsdykking kan mye skje under vann eller i overflaten så det er viktig at du ikke er alene!

– Ha en person i båten. Det er nedtur ankerfestet er sluppet når du ligger langt fra land. Det er også bra å ha noen i båten om noe skulle skje under eller etter dykket.

Har «alltid» båten med på ferie

Trailbart båtliv:
Har «alltid» båten med på ferie

Finn Møller og kona har hatt sine forskjellige båter med på ferietur med bil siden 1976, og da paret for noen år siden skulle oppgradere til en større daycruiser – var kriteriet at den var enkel å ta med på nettopp veien.

– Den mest fantastiske opplevelsen var i 1997 da vi dro med oss vår Ryds 600 med 175 hk. fra Sandvika til Lofoten. Vi satt den på sjøbunnen ved fjære ved Tranøy fyr, ventet på høyvann og dro over til Vestfjorden på flatt hav. Vi leide hytte øst for Svolvær i en fjortendagers tid og brukte båten som plattform for å oppleve naturen. Risvær, Trollfjorden, Raftesundet, Molla, Skrova og Svolvær var alle lett tilgjengelig med båten, forteller Finn entusiastisk. Og som ikke det var nok, stoppet paret noen dager i Brønnøysund og sjøsatte båten der også. Denne turen ble i alt på 350 mil landeveien, og da paret skulle oppgradere til en båt med overnattingsmuligheter, var et av de viktigste kriteriene at den skulle være trailbar. Valget falt på en Nordkapp 760 Noblesse med Evinrude 300 hk. på akterspeilet.

Annonse

– Den kan ta oss lengre og med bedre komfort i litt dårligere vær, og vi kan fint dra på overnattingsturer og bo i båten flere netter, en uke eller så, forteller han.

Med båten på hengeren får du en fantastisk aksjonsradius, også på innsjøer og elver .

Fra bobåt til daycruiser

Finn bor i Bærum og har vært båtinteressert så lenge han kan huske. – Far var båtmann og jeg er vokst opp med hytte i strandkanten, som nå er ute av familien og erstattet med båt. Kona traff jeg første gang i en Oslojolle jeg fikk låne, og jeg har hatt båt selv siden 1972, sier Finn, som kan fortelle at både BB11, en italiensk 36 fots cabincruiser, X-Yachts 402, Ryds 600 og et par selvbygde 14-fotere med større motorer på hekken står på båt-CVen.

Fascinasjonen for trailbart båtliv kom allerede med en av de selvbygde 14-foterne i 1974. – Selvbyggene, Rydsen og nå Nordkappen er med når vi drar på ferie ved sjøen eller på dagsturer. Når vi leier en hytte er den ofte uten båt eller med noe smått, og da er det godt med den medbrakte som passer vårt bruk og som vi er godt kjent med. Vårt utgangspunkt har vært fra Oslo og omegn, og det har spesielt vært eksotisk og tatt båten til innsjøer og elver som Tyrifjorden, Ransfjorden, Mjøsa og på Glomma. Vi har også feriert en del i Bohuslän og i Mandal med båt og henger, forteller Finn.

Annonse

– Gjennom vårt tyve år lange båtliv med større cabincruiser eller seilbåt har vi gledet oss over å komme til nye steder og oppleve sjøen og den norske skjærgården. Under normale omstendigheter går jo ikke dette hvis man ikke har en båt av en viss størrelse, men med båten på hengeren får du en fantastisk aksjonsradius, også på innsjøer og elver, forteller Finn.

Finn Møller elsker båtlivet – og tilhengeren.

En vane

Han har blitt en erfaren bruker av båt og tilhenger, og har flere gode tips på lur til de som vurderer å feriere med båt på henger. – Det viktigste er at båten ikke blir for stor. Bilen skal trekke det hele med god margin for ikke å slite filler av bremser og girkasse. Jeg må selv innrømme at vi måtte opp et hakk eller to i bil for å kunne trekke båten komfortabelt. Vi har også lært at hengeren bør være et nummer større enn strengt tatt nødvendig for at den skal bli stabil. I tillegg anbefaler jeg å søke råd om hvordan båten bør plasseres og ikke minst stroppes på hengeren, og sørge for å bli god på det. Tenk nøye gjennom det å sette ut og trekke opp båten for å unngå skader, for det er store krefter ute og går, men tross alt, dette med trailbart båtliv er ingen rocket science.

Når båten først er sjøsatt har får du en fantastisk opplevelse i ukjent farvann og natur. Det er helt unikt at så mange ulike steder kan besøkes på egen kjøl, sier han engasjert. Selv nevner han turer som å ta Dalslands kanal med eget telt eller å sove om bord, eller ta båten fra Årnes, over Glomma til Vorma, forbi Eidsvoll og videre opp i Mjøsa, eller å sjøsette båten på vestlandet eller et sted langs vakre Helgelandskysten.

– Utfordringen kan være å finne passende og gode steder å sette ut båten, så det kan lønne seg å gjøre litt research på forhånd, avrunder han.

Tips til ferske båtførere

Tips til ferske båtførere

Kjøper du båt for første gang, og ikke trenger å ta båtførerprøven, bør du og minimum en annen som bruker båten tilegne dere en del kunnskap før du legger ut på sjøen.

Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF), som er Norges største båteierorganisasjon, har laget en nyttig liste før du legger ut på tur med egen skute:

– Lær deg navigasjon og lesing av sjøkart

– Du må kunne de vanligste sjømerkene i innerled

– Les sjøvettregler

– Lær deg vikepliktreglene

– Les deg opp på obligatorisk sikkerhetsutstyr og lær deg å håndtere utstyret.

– Øv deg på å legge fra og til brygge, øv deg i kjent farvann og bli kjent med farkost, fart og hvordan båten oppfører seg i møte med ulike typer vær.

Generalsekretær Stig Hvide Smith i KNBF gir råd til ferske båteiere.

Trygghet på sjøen:

– Dra ikke ut uten å ha prøvekjørt eller seilt båten i kjent, skjermet farvann.

– Øv i flere omganger i flere typer vær til du føler deg trygg i høy og lav fart, svak og sterk vind, til og fra brygge, lær deg å bakke og finnavigering i trange farvann, ved tilleggingspunkter og i havneområder. Øv med og uten mannskap og/eller passasjerer og annen last om bord.

– Reguler farten etter det farvannet du skal ut i, senk farten hvis det gir økt trygghet uavhengig av fartsregulering.

Annonse

­

– Er du usikker på farvannet eller båttrafikken rundt deg: Senk farten og hold god avstand.

– Hvis mulig, vær to om bord i båten som kan føre den.

– Førere av båt må følge nøye med foran båten. Uoppmerksomhet kan få fatale følger.

– Alle bør oppholde seg på sikker plass i båt i fart.

– Ikke overlast båten. Fordel lasten eller passasjerene på en slik måte at stabilitet og styreevne opprettholdes.

Øving gjør mester – sjømannskap er ikke lært på en dag, men desto morsommere når du blir en god båtfører!

Teknisk huskeliste før du drar på tur, i prioritert rekkefølge:
– Skift drivstoffilter om de ikke nylig (i tid, ikke motortimer) har vært skiftet.

– Rens sjøvannsfilter dersom du ikke nettopp har gjort det.

– Sjekk drivstofftanken for vann i drivstoffet. Ved tvil, få profesjonell assistanse.

– Sjekk alle bunnventiler og skift dem ved tvil om tilstand.

Annonse

– Sjekk alle slanger for sprekkdannelse og etterstram slangeklemmer.

– Sjekk trykket hvis du har gass om bord.

– Sjekk redningsvester med patron og husk generelt ettersyn.

– Oppdater sjøkartene til nyeste versjon. Det blir hele tiden tegnet inn nye grunner og sjømerker.

– Sørg for å ha med langt tau, sjakler og kroker som kan benyttes til slepetau. Pluss ekstra redningsutstyr.

Drømmen: Solnedgang og båtliv

Liste over helt nødvendig sikkerhetsutstyr:

Brannslukningsutstyr (påbudt)
Fendere (minimum 4, helst 6)
Rikelig med fortøyningsutstyr og tauverk
Førstehjelpsutstyr
Kompass
Lanterner
Lenseutstyr
Livbøye og/eller livline
Signaliseringsutstyr som fløyte
Ekstra redningsvester
Reservedrivstoff
Sjøkart
Åre (i båter det er mulig å ro)

Slik kjører du med wakeboard

Slik kjører du med wakeboard

Egil Furre er «wakeboardveteran» og blant de beste i Norge. Her deler han sine tips til hvordan du mestrer wakeboarding etter båt.
Av Egil Furre. Foto: Daniel Tengs.

Wakeboardsporten har utviklet seg enormt siden den så dagens lys på slutten av 1980-tallet. Da ble den utøvet bak vannskibåter som er designet for å lage så små bølger som mulig, mens i dag finnes der en haug av produsenter som spesialdesigner wakeboardbåter som har ballastsytemer, bøyler til å feste tauet høyt og mye mer. En fullastet wakeboardbåt veier fort opp i mot 5 tonn, og hoster opp en hekkbølge på over en meter.

Men det er de færreste som har tilgang på dette, men det trenger man heller ikke for å ha utrolig mye moro og bli dyktig på wakeboard. Det meste av båter og ikke minst vannscootere funker glimrende.

Men det er de færreste som har tilgang på dette, men det trenger du heller ikke for å ha utrolig mye moro og bli dyktig på wakeboard. Det meste av båter og ikke minst vannscootere funker glimrende. Så lenge båt/motor har krefter nok til å trekke opp vedkommende som ligger forventningsfull i vannet. Når det kommer til motorstørrelse som skal til, varierer dette nesten like mye på størrelsen og teknikken som på vedkommende i vannet. Små lette barn med riktig teknikk kommer fint opp med langt lavere trekkraft enn en stor tung person med dårlig teknikk. Men det finnes noen triks du kan gjøre for å tune båten inn for å gjøre den bedre egnet til wakeboard.

Annonse

En ting er å dreve motoren ned, dette gjøres ved at man bytter propell til en med lavere stigning. Da får man større trekkraft, men noe lavere toppfart. Da trekker man lettere opp utøvere på wakeboard med en motor uten mange hestekrefter. Og det er mye lettere å holde en jevn og stabil fart, noe som også er viktig for at utøveren bak båten skal føle seg tryggere og mer komfortabel.

Når du først er oppe på vannet, er det en fordel og begynne bak en båt som ikke lager så stor bølge som de spesialdesignede båtene.

Når du først er oppe på vannet, er det en fordel og begynne bak en båt som ikke lager så stor bølge som de spesialdesignede båtene. Så skjærgårdsjeepen eller en vannscooter er her veldig bra egnet. Som nevnt over er det personen bak båten som bestemmer farten etter hva som føles komfortabelt. Man kan lære mye nyttig helt ned i 8-10 knops fart, og da er fallene veldig snille. Det er heller ikke nødvendig å ha lina festet høyt. Poenget med å ha lina høyt, er at det gjør det litt lettere å komme opp, og man får lettere løft når man begynner å hoppe. Linelengde er heller ikke så viktig før du vil begynne å hoppe. Så fram til det, er det bare å lære seg og kjøre på brettet i alle retninger. Krysse hekkbølgene bak båten med høyre beinet foran og med venstre beinet foran. Og øve på ulike surface-triks og ollie-hopp.

Annonse

Når du vil begynne å hoppe på hekkbølgen er det litt mer viktig å ha riktig lengde på line og fart på båten, samt ha likevekt i båten. Først finner du komfortabel fart å kjøre i. Båten må opp i plan, før du kan hoppe ordentlig på bølgene. Så man finner ønsket fart for utøveren når båten planer, alt fra 12-20 knop er bra, kommer an på utøver og båttype. Når du har ønsket fart, så lager du lina så lang at den er rett foran der bølgen vaskes ut. Det er den perfekte plassen for å lære å hoppe.

Hvis du har stor nok båt og motor, kan du velge å fylle opp med litt tilskuere/vekt for å få bølgen enda litt større. Tommelfinger regel er at man har vekten ca 60/40 fordelt, 60 % i akter og 40 % i front. Men for å plane greit er det mulig du må flytte litt rundt på deg underveis. En annen ting som er viktig å passe på, er at bølgen er lik både på styrbord og babord. Den siden der bølgen vaskes ut trenger mer vekt. Dette er også lett å justere om du har publikum som ballast.

Hvis du har stor nok båt og motor, kan du velge å fylle opp med litt tilskuere/vekt for å få bølgen enda litt større.

  1. Når det kommer til sikkerhet, skal du alltid skru av motor når utøver skal inn og ut av vannet før og etter endt runde på vannet.
  2. Før utøveren går i vannet, kaster du ut lina, kjører på tomgang fremover til lina er helt strekt ut.
  3. Så skrur du av motoren, utøveren hopper i vannet og lar lina løpe mellom hendene fram til hen har håndtaket.
  4. Når du skal trekke opp utøveren, la den løpe gjennom fingrene til utøveren har håndtaket i hendene. Ikke gi gass før utøveren gir signal om at hen er klar og lina er stram.
  5. Så fort en utøver ramler, legger man båten ned i fart og kjører rolig tilbake på tomgang. Utøveren strekker en hånd i været for å vise at alt er ok.
  6. Kjør rolig tilbake og ha utøveren på barbord siden når du skal trekke hen opp på nytt. Kjør rolig fram til lina er stram og utøver er klar. Det er smart å være to om bord i båten – en som kjører og ser fremover og en som ser bakover på den som kjører wakeboard.

20 supre ting for småbarnsfamilien på båttur

20 supre ting for småbarnsfamilien på båttur

Det er mye utstyr som er kjekt å ha med seg når du er på båttur med barn. Krabbefangst-utstyr, kortstokk, badeball, spade, håv, teine, kikkert, Donald Duck, fiskestang og førstehjelpsutstyr har du sikkert tenkt på allerede. Her kommer noen flere tips til turting som kan være kjekt å overraske barna med. Riktig fornøyelig båttur!
Av André Marton Pedersen

Boken Livet i fjæra

Dette en innholdsrik oppslagsbok som tar for seg alt av levende liv du kan finne i fjæra. Alt fra muslinger, snegler, krepsdyr, nesledyr og leddormer finner du i boken, og den er god å kunne slå opp i når minstemann kommer med en lang, smal fisk som ligner på tang. «Det der er en tangsnelle», kan du imponere med da.

Tennstål og lo fra tørketrommel

Å fyre opp et bål er veldig koselig og det er lov å fyre bål også på sommeren om det skjer på forsvarlig vis og på tilrettelagt bålplass. La gjerne barna få bygge bålet selv. De kan enkelt bygge et flott pagodebål og det gir barna ekstra mestring å tenne bålet med tennstål. Det kan kjøpes i ulike sportsbutikker og koster fra rundt 100-lappen og oppover. Er det vanskelig å få fyr på neveren med tennstål? Ekspert-tips: Ta med lo fra tørketrommelen hjemme og la gnistregnet falle over den tørre loen. Da tar det fyr med en gang!

Tom sjampoflaske

Ta gjerne med en eller flere tomme sjampoflasker, eller kanskje jeg ikke burde gitt dette tipset? Sjampoflasken bør du iallfall vente med til det er noenlunde badetemperatur, for her kommer det til å bli vannkrig i fjæra! Lano sin såpebeholder spruter flere meter!

Hengekøye

Hengekøye er i vinden som aldri før og det er kjekt å ha en hengekøye liggende sammenpakket i båten. Den tar ikke stor plass og er lett å slå opp. Veldig kjekt å ha med seg på tur og vil garantert være en suksess blant de minste.

Munnspill

Du kan ikke spille munnspill, sier du? Ikke jeg heller, men det hindrer meg ikke i å ta en trall i tide og utide. Barna liker det, men hva de voksne mener er jeg noe usikker på…

Taustump

Det er veldig kjekt å lære barna ulike typer knuter, og ute på båttur har mange gjerne tid til å øve litt på dem. Pålestikk, båtmannsknopp, flaggstikk. Ja, her er det bare å øve seg. Kan du forresten Tarbuck-knop? Den er genial når du skal stramme opp tau, f.eks. til en tarp. Når barna har badet kan dere bruke tauet som tørkesnor.

Ark og blyant

Har du og barna noen gang stått i fjæra i to minutter og bare lyttet til alle lydene rundt dere? Det er fascinerende hvor mange ulike lyder som dukker opp. Ta med ark og blyant og still dere opp i sjøkanten og lytt til alle lydene. Noter ned på arket etterpå alt dere hørte. En fin måte å bruke sansene sine og dere vil bli overrasket over alle lydene som dukker opp.

Såpebobler

Barn har lekt med såpebobler i over 400 år og det har fortsatt ikke gått av moten. Vil du lage din egen såpebobleblanding trenger du 3 liter vann, 2 dl oppvasksåpe og 0,5 dl glyserol. Verdens største såpeboble ble laget i Tyskland i 1992 og målte 2,3 meter i diameter. Klarer dere å slå den rekorden?

Brødpose og tre spisse blyanter

En brødpose kan jo brukes til mangt og er uansett fin å ha med seg i båten, men visste du at du med en brødpose kan imponere barna med dine magiske evner? Fyll brødposen med vann og stikk så en spiss gjenstand, f.eks en blyant, gjennom brødposen. Wow! Ikke noe vann renner ut. Fortsett med flere blyanter, hvor mange klarer du før posen revner?

Padlebrett

Et padlebrett (SUP) koster lett noen tusen kroner, men du verden så moro barna har med det. Fra padlebrettet kan man utforske uthavnen, fiske etter krabber og komme inn i viker der båten blir for stor.

Tarp

En tarp er egentlig det samme som en tynn presenning, men som er laget for friluftsliv. Den har ulike festepunkt og du kan henge den opp mellom trær og søke ly eller overnatte under den. En tarp gir herlig camp-stemning.

Forstørrelsesglass

Jeg har et forstørrelsesglass som ligger i båten, og det tar vi titt og ofte frem for å utforske krypene vi finner i fjæra. Det er så mye spennende som finnes under steiner og tang.

Mini-høyttaler

Det sies at stillheten er fin å “lytte til”. Joda, jeg er enig i det, men av og til er det kjekt å ha med en liten batteridrevet høyttaler også, som du kan spille musikk fra via mobilen. Bare pass på at du ikke forstyrrer naboene.

Sammenleggbar bøtte

Bøtter tar litt stor plass, men det finnes også sammenleggbare bøtter som du bretter sammen og legger i en pose. Helt genialt og tar så og si ingen plass. Når barna skal fange krabber kan de bare fylle bøtten med vann og den står støtt.

Vanntett pakkpose

Disse kan du få kjøpt i ulike sportsforretninger og det er supert å ha klær i dem, for posen komprimeres og tar liten plass.

Pose og plukkehansker

Drar jeg på tur i skjærgården har jeg alltid med meg plastposer og plukkehansker. Det er fordi det stort sett alltid er noe boss langs strendene, og det føles fint å rydde det vekk.

Fisk til krabbeagn

Har du en pale, lyr eller makrell liggende i frysen? Ta den med. Dette er jo supert agn når barna skal fange krabber. Fungerer mye bedre enn blåskjell og sneglehus.

Lyslenke

Jeg fant en lyslenke på Nille til 40 kroner. Den henger jeg opp inne i båten og barna liker den veldig godt. Ekstra kosefaktor!

Domino

Dette er et enkelt og morsomt spill som alle kan delta i. Domino tar liten plass og er kjapt å rydde når middagen skal serveres.

20-kroning

Det er gøy for barna å gå i nærbutikken ved kaien og handle – heeelt alene. Men du vil kanskje ikke gi dem en 200-lapp å handle for? Plutselig kommer de tilbake med fire is hver, tre godteposer og en plast-traktor. Da er det kanskje bedre å ha noe småpenger liggende, som de kan handle for.

Båtferie for første gang

Båtferie for første gang

Spysyke, uvær, en vissen koriander og mann overbord! Vår første båtferie bød på alt en kan forvente seg – og litt til!

På anker i Løkjelsøy

– Skal du virkelig ta med deg den korianderen på båtferien?, spør jeg min samboer Line. Vi har allerede pakket haugevis med klær, 24 par sko, snorkler og våtdrakter, fire ulike solkremer, fiskeutstyr, myggspray, klappstoler og campingbord.

– Det er rett og slett ikke plass til mer i båten, sukker jeg.

– Klart vi må ha korianderen med, parerer Line før hun presser ned våre seks soveposer i lagringsrommet på akterdekket. – Vi kan jo kanskje bruke den i en kyllingmiddag?

Hun setter potten med korianderen demonstrativt i koppholderen i styrehuset.

– Der står den fint, smiler hun.

– Ok, men la oss spise den snart da, sier jeg. – I koppholderen står jo den bare i veien.

Helt siden jeg var liten gutt har jeg hatt en drøm om å dra på båtferie. Friheten til å dra fra havn til havn, slå av en prat med andre likesinnede på kaien og nyte bortgjemte holmer og lune viker er noe som har lokket meg i flere tiår.

Annonse

En gammel drøm

Helt siden jeg var liten gutt har jeg hatt en drøm om å dra på båtferie. Friheten til å dra fra havn til havn, slå av en prat med andre likesinnede på kaien og nyte bortgjemte holmer og lune viker er noe som har lokket meg i flere tiår. Men det var først i år, da vi fikk byttet ut vår gamle skjærgårdssjeep med en ny Askeladden P76 Weekend, at drømmen kunne realiseres.

Jeg er veldig spent på hvordan båtferien kommer til å bli. Vi er to voksne og fire barn som skal feriere i en 25 fots båt. Kommer vi til å gå hverandre på nervene? Hvordan blir været? Hva om det skjer uhell? Og ikke minst – kommer vi til å få spist korianderen som Line insisterer på å ha med? Tankene raser rundt, men vi gleder oss masse! Planen er å dra sørover i Sunnhordland og etter mange gode tips fra «Båtfolk på Facebook» får jeg plottet inn både gode turmål og hele ruten på Gulesider sin app «På sjøen».

Båten ved Sæverudsøy

Spysyk start

Etter enda mer pakking er båtferien vår endelig i gang. Vi går rolig ut fra Drange Båtservice med kurs for Våge på Tysnes for første overnatting. Jeg kjenner det kribler av glede i magen. De lave skyene gir en magisk stemning over stille Bjørnafjorden, men neste morgen skjer det som ikke skal skje.

– Uæhhh! Lyder (7) spyr!

Det er ikke til å tro. For en elendig start på ferien!, tenker jeg i mitt stille sinn og er redd for å måtte avbryte hele turen.

– Hvordan går det, Lyder?, spør jeg.

– Jeg er kvalm, sutrer han.

Lyder spyr fem ganger den morgenen, og er trolig matforgiftet, men vi bestemmer oss likevel for å dra videre. Ingenting skal stoppe oss for å dra på denne etterlengtede båtferien! Jeg vrir om nøkkelen, men da hører jeg en merkelig pipelyd fra båten.

Morgenbad!

Pip-pip-piiiiip!!

Jeg prøver igjen. Samme lyd. Sjekker dødmannsknappen. Alt ok. Sjekker batteriene. Alt ok. Sjekker instrumentbordet. Ingen feilmeldinger.

Hva i huleste er dette? tenker jeg.

Etter en halvtime med feilsøking kryper jeg til korset og ringer båtforhandler Jonathan Dyrstad i Båtens Beste som jeg kjøpte båten av og forklarer situasjonen.

– Det er båtnøkkelen som har låst seg. Hold knappen inne i fem sekunder, så er alt i orden, sier han.

Båten starter! Takk og lov, vi kan fortsette båtferien og jeg er lykkelig glad for å ha handlet båt lokalt.

Årbakka Handelsstad er et klassisk, vestlandsk handelssted. Stedet ble etablert i 1898 og her har det vært både dampskipsekspedisjon og postkontor.

Nydelige Årbakka

På vår vei mot Lykelsøy stopper vi innom Årbakka handelsstad og gjestehamn. Årbakka var et handelssted med post og krambu fra slutten av 1800-tallet og fortsatt er mye av den gamle stemningen tilstede med gammeldags landhandel, kunstutstilling og eget kystkulturmuseum. Guttene kjøper Coca Cola, vi går i museet og bader i fjæra, men det er Lykelsøy, på nordsiden av Halsnøy, som er dagens mål, så snart er vi på vei videre nedover Onarheimsfjorden. Korianderen er fortsatt med på ferden. Typisk Line å ta med altfor mye som aldri blir brukt. Det irriterer meg, for selv liker jeg å ta med kun det mest nødvendige og ingenting mer. Jeg lurer på når vi egentlig skal bli kvitt korianderen, men spør ikke Line.

Fortsatt kan du finne mange godbiter på Årbakka Handelsstad.

Mann overbord!

I det vi ankommer Lykelsøy uthavn er planen min å legge elegant inn til svaberget og ligge på anker, men det går ikke helt som jeg ønsker. Vinden tar tak i båten og selv med baugthrusteren på full guffe får jeg ikke baugen dit jeg vil.

– Men hopp av der istedet da!, sier jeg til Line som er frempå dekk. Hun hopper av båten, men klarer ikke føre den til fortøyningsbolten. Strømmen er for sterk og båten reker mot daycruiseren ved siden av oss. Noe stresset hopper jeg ned på det glatte svaberget og tar tak i båten vår. Flere folk på bryggen snur seg og følger med. De skjønner vel at noe kommer til å skje.

– Trenger dere hjelp?, spør en hyggelig dame i båten ved siden av.

– Ja, svarer Line.

– Nei, svarer jeg.

– Typisk mannfolk, ler damen og ser på meg. – Dere menn sier alltid nei når noen spør om hjelp. Hun har ikke engang fullført setningen før uhellet inntreffer. For i det jeg tar tak i båten sklir jeg og faller ut i vannet! Heldigvis klarer jeg såvidt å gripe tak i rekkelisten på båten vår! Og der henger jeg – våt opp til livet og spreller med beina som en livlig apekatt. Kvinnen i nabobåten ler. Line ler enda mer. Og jeg begynner å le selv også. Dette er vel den minst elegante entréen jeg noensinne har hatt i en uthavn, men til stor underholdning for de vel 20 båtene på Lykelsøy.

Kulleseidkanalen

Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen

– To infinity and beyond!, roper jeg til guttene på dekk og vi fortsetter neste dag sørover langs Hardangerfjorden og videre gjennom trange og vakre Røyksundkanalen, sør på Bømlo. Denne kanalen har vært brukt i mange århundre, men ble forbedret på 1800-tallet, slik at større båter også kunne passere og dermed slapp å seile rundt Moster. I Røyksundkanalen er det grunt, så her gjelder det å følge godt med. Noen steder er det rene slalåmløypen. Vi går rolig gjennom kanalen, og til alt overmål finner vi en ledig plass ved Kulleseidkanalen gjestehavn. En populær og flott gjestehavn med restaurant og det hele. Jeg husker hvordan foreldrene mine skrøt av Kulleseidkanalen da jeg var liten, og det føles fint å dra hit og oppleve plassen selv. Men om kvelden ser jeg på værmeldingen og den ser ikke helt bra ut for kommende dag.

– Det der går ikke! sier jeg til Line og bakker båten. – Bølgene er for store og det er så trangt i sundet. Jeg tror det er bedre å gå rundt Brømsundholmen, sier jeg og peker mot havet.

Annonse

Uvær ved Bømlo

Neste morgen skal vi dra nordover til Sæverudsøy på Bømlo, og kan enten gå utaskjærs eller innaskjærs. Det blåser friskt og på Slåtterøy fyr er det 13,4 m/s i kastene, men vi velger likevel å gå utaskjærs, på vestsiden av Bømlo gjennom de mange trange og flotte sundene. Planen er å ligge i le for bølgene fra sør-vest. Vi går nordover gjennom værhardt, forblåst landskap med nakne holmer og vinden øker på. Det er mange flotte sund vi passerer, men da vi kommer til Brømsundet våger vi ikke å gå gjennom der.

– Det der går ikke! sier jeg til Line og bakker båten. – Bølgene er for store og det er så trangt i sundet. Jeg tror det er bedre å gå rundt Brømsundholmen, sier jeg og peker mot havet.

Hun nikker, og jeg svinger båten vestover med mål om å runde Brømsundholmen og komme innaskjærs igjen så snart som mulig. Men det er veldig urolig farvann der, mange skjær. Når vi går utover blir bølgene større og større. Bølgene reiser seg godt over to meter og aldri har vel hverken mannskap eller båten vår fått svingt seg så mye. Barna blir ganske redde og vil snu. Bølgene smeller over baugen og sjøsprøyten står, men vår kjære Askeladden klarer seg veldig godt. Vi runder Brømsundholmen og kommer så inn i roligere farvann.

Morgenbad for nesten hele gjengen på Bømlo.

– Wow, det var heftig, sier jeg til guttene.

– Ja, det er det største bølgene vi har vært i, sier Bo (12).

– Heldigvis tåler båten mye, sier jeg.

Først om kvelden når vi er kommet frem til Sæverudsøy og har innlosjert oss på hytten til noen gode venner, tenker jeg at en slik situasjon vil jeg nødig opp i igjen. Så nært land med skjær og brottsjø i slikt vær er ikke bra. Tenk om motoren hadde stoppet? Både Line og jeg lærte masse av denne krevende dagen.

Kaoskontroll 4.0

Å dra på båtferie med fire barn er en krevende, og til tider utmattende, øvelse. Det er mye logistikk, særlig når vi er seks personer med alle våre egne ønsker og behov. Det er viktig at alt har sin egen plass. Oppvasken må tas rett etter måltidene og alle må holde orden på sine ting. Men det er ikke like lett å holde orden med fire små matroser som aller helst vil leke, tøyse og ha det moro fremfor å rydde. Jeg kaller ryddeprosjektet for Kaoskontroll 4.0, men må dessverre innse at hele familien trenger en «system-oppgradering». Med alt vårt rot, så befinner vi oss nok ikke mer enn på Kaoskontroll versjon 2.0 engang… Fiskeutstyr flyter, tannbørster kan jeg plutselig finne på dørken og den helsikens korianderen er fortsatt ikke spist opp!

Willem (4) storkoster seg om bord.

Smittet av trefotsyken?

Da vi kjøpte båten i april kjøpte vi den hovedsakelig for dagsturbruk, men det er flest overnattingsturer vi har vært på. Siden overtagelsen har vi hatt 13 overnattingsturer. Det er jo trangt med alle oss i båten, men vi liker veldig godt disse gylne helgeturene. Jeg kaster et langt blikk på nabobåten. En lekker 40 fots Beneteau seilbåt. Ombord er to voksne og to barn. De har ti ganger mer plass en oss – minst! De kan dusje stående! På dekk har de hengekøye og en sykkel. Jeg surfer på finn.no om kvelden og ser på båter over 28 fot. Er jeg blitt smittet av trefotsyken?

Kai på Sæverudsøy

Brandasund og Nillo på Skjeret

Ene dagen drar vi til Brandasund og besøker Skjeret Landhandel. Det var Pernille Waage, bedre kjent som Nillo på Skjeret, som kjøpte Skjeret Landhandel i 1922 og drev den hele sitt liv sammen med mannen sin Anton Waage. For sin livslange innsats for handelen og for å gjøre Brandasund kjent, fikk hun Kongens fortjenstmedalje i sølv den 21. november 1983. Det er så mange flotte steder som dette langs kysten vår, og både Line, jeg og guttene synes det er veldig spennende å besøke slike gamle handelssteder som oser av historie. Tenk på alt som har skjedd her og tilsvarende steder langs kysten gjennom årene.

Skjeret Landhandel i Brandasund er i drift den dag i dag og det er utrolig hvor spennende man kan finne i butikken.

En svart bøye?

Nest siste dag av båtferien drar vi på fisketur og jeg oppdager noe rart i sjøen som ser ut som en svart bøye.

– Hva er det? roper jeg til guttene.

Bøyen dupper rolig i vannskorpen, men så beveger den seg og ser rett mot oss! Så dukker den under. Etter vel to minutter dukker den opp igjen.

– Der, pappa! roper minstemann Willem (4) og peker bak båten.

Det er en steinkobbe!

Vi har aldri sett steinkobbe på denne måten før, så det var en stor opplevelse for alle sammen. Vi fulgte den en halvtime før den forsvant ut sundet.

Besøk i båten av våre gode venner Jan-Ove og Gerda.

Verdens beste gruppeklem

Alle gode ting må en gang ta slutt. Så også denne ferien. Etter en ukes båtferie retter vi baugen hjemover. Selv om det blåser friskt over Selbjørnsfjorden, så koser vi oss masse underveis og båten danser på bølgene i retning Bjørnefjorden og Drange. Rett før vi ankommer kaien stopper jeg båten.

– Hør her, alle sammen. Tusen takk for en veldig fin ferie sammen med dere, sier jeg. – Dette har jeg drømt om helt siden jeg var på alder med dere…

Så kjenner jeg det vokser en klump i halsen og stemmen skjelver litt. En tåre presser på.

– Det er veldig fint å ha delt denne opplevelsen med dere, sier jeg og får en herlig gruppeklem i retur.

Denne krabben fant Lyder. Den har en rar klo.

Den der korianderen…

Soverposer, sko, klær, toalettvesker, hengekøye, tarp og campingstoler. Det er like mye som må ut av båten som vi pakket inn en uke tidligere. Korianderen som Line absolutt måtte ha med seg – tror du den ble spist? Nei! Så det var en ganske vissen koriander vi tok ut av båten og inn i bilen. Vi har kun noen få dager hjemme til ompakking før vi skal videre til fjells. Jeg laster bilen til den er smekkfull før avreise til fjellet – men hva tror du Line kommer luskende med helt til slutt og plasserer i koppholderen på dashbordet?

Helt riktig! Korianderen!

Drømmen om større båt

Drømmen om større båt

Vi er en båtglad familie på seks som burde fikset huset, byttet ut den gamle dieselbilen med en ny el-bil og oppgradert uteområdet. Istedet kjøpte vi en Askeladden P76 Weekend 2020-modell. Mange vil kalle det galskap, men noen ganger er galskap den eneste rette vei!

Av Andrè Marton Pedersen, Båtens Verden

Stolt båteier!

– Ja, takk for handelen da og gratulerer med ny båt, sier båtforhandler Jonathan Dyrstad i Båtens Beste på Askvik i Os. – Nå kan du kjøre avgårde med den nye båten.

Jeg stirrer på ham. Skal jeg kjøre nå? Bare ta denne båten med meg? Er den virkelig blitt min?

Annonse

Drømmen om båt

Det startet i 2011. Jeg og min samboer Line hadde to barn, bodde i Bergen og drømte om en skjærgårdsjeep. Vi var begge vokst opp med sjø og fiske på Os og Tysnes, og ville gi lignende opplevelser til barna våre som vi selv fikk da vi var små. Valget falt på en Askeladden 505 Freestyle med 90 hk. Mercury. Det var en ypperlig og bruksvennlig båt for oss, men familien vokste og i 2015 var to barn blitt til fire. Vår kjære Askeladden begynte å bli for liten for en familie på seks. Men det skulle enda ta flere år før vi fikk kjøpt større båt.

Drømmerier på bryggekanten i Flekkefjord

Året er 2015. Line og jeg sitter på en naustebrygge i Flekkefjord, ser utover sjøen og nipper til et glass fransk Laroche Chardonnay. I leia ser vi daycruisere, styrhusbåter, cabincruisere og sjarmerende snekker. Familier med fiskeutstyr, hvitost-skiver, barnehåver, kald cola og solbriller. Det ser forlokkende ut. Drømmen om en større båt får for alvor fotfeste. Båten vi drømmer om må vi kunne fiske fra, den må ha overnattingsmulighet, men samtidig være lettbent nok til å bringe oss kjapt ut til ulike øyer og friluftsområder. Vi kjøper båtmagasiner og drømmer oss vekk på Finn.no. Hvilken båt passer for oss? Jakten er i gang!

Konkurranse mellom barna om å fange flest mulige snøfnugg i munnen.

Vendepunktet en iskald vinterdag

Det er tidlig mars 2020, og vi er alle seks ute på en av årets første båtturer. Det er meldt fint vær, men snøen laver ned rundt oss. Barna i baugen krangler om sitteplass. Minstemann Willem (4) løper rundt i den lille båten vår, dunker borti fiskebøtten, velter matkurven og det er mildt sagt kaos. Jeg slapper overhodet ikke av. Min samboer Line er oppgitt. Barna krangler.

De siste årene har vi hatt over 50 båtturer i sesongen. Vi liker oss alle godt til sjøs, og da må vi ha en båt som passer familien. Det var nå på tide at drømmen ble virkelighet.

Denne iskalde marsdagen med neglsprett og rød nese gjorde at André og familien for alvor skjønte at det var på høy tid med styrhusbåt.

Perfekt match

Jeg hadde tidligere snust på Askeladdens nye P92 SUV, men den båten ble både for stor og i dyreste laget for oss. Modellen har foreløpig ikke kalesjeløsning på akterdekket, noe vi gjerne vil ha. Da jeg oppdaget P76 var det perfekt match! En perfekt båt til vårt varierte bruk. Passe stor, mulighet å fiske fra den, ha dagsturer og samtidig overnatte om vi ønsker det.

– Der har vi båten vår! sa jeg til Line og viste henne den på YouTube – og vips, som et lynnedslag, var hun like forelsket som meg i P76. Men båten koster godt over millionen med ekstrautstyr. Skulle vi virkelig ta oss råd til det når det er flere andre ting vi heller burde brukt penger på?

Dreggen er kastet og vi ligger på ettermiddags-svai i Lysevågen.

Nye horisonter i syne

Huset vårt hadde trengt en oppgradering utenfor, og det er mange andre ting vi heller burde brukt så mye penger på. Det blir også en mer krevende økonomisk situasjon med et ekstra båtlån og ekstra utgifter som må betales. Et annet element er koronakrisen og fallende oljepris. Hvordan ser verden ut om et år? Om tre år? På den andre siden står kronen svakt, og det kan være gunstig å kjøpe båt nå. Og når nordmenn vil feriere mer i eget hjemland påvirker det båtprisene med økt etterspørsel? Det er mange tanker som melder seg. Kanskje vi burde droppet å kjøpe båten. Spart pengene, eller brukt de mer «fornuftig». Vi satser stort hvis vi går «all in» med et slikt båtkjøp, men til slutt støtter oss til den amerikanske forfatteren William Faulkner som sa at «Du kan ikke søke mot nye horisonter uten å våge å miste kysten av syne». Vi bestemmer oss for å kjøpe båten!

Annonse

Den uutholdelige ventetiden

Dagboksnotat 16. april 2020, dagen før overlevering: «Det er en ulidelig lang og pirrende ventetid frem til jeg kan hente vår nye båt i morgen. Guttene er helt i 100!»

De siste ukene har vært uutholdelige. Vi gleder oss veldig mye til overleveringen, og allerede ti dager før jeg skulle hente båten, hadde jeg pakket ned alt jeg ville ha med i båten i to esker. Kasteline, signalfløyte, svamper, kortstokk, gaffatape, kikkert, oppblåsbar pute, førstehjelpssett, slakk line, kaptein-kjeks, hengekøye, båtknute-bok, antibac, tennstål, strandkrabbe-fiskesett og mange andre ting. Alt er klart. Jeg er klar. Superklar! Line ler og mener jeg er som et barn som venter på julaften. Kan ikke tiden gå litt fortere?!

FROKOST i Humlevika, Tysnes.

Overleveringen

Hjertet hamrer når jeg møter båtforhandler Jonathan Dyrstad i Båtens Beste. På kaien ligger P76 som jeg snart skal overta, men først har vi en to timers grundig gjennomgang av båten. Navigeringssystemet, toalettet, strøm, ekkolodd, vann, saltvannspumpe, det elektriske anlegget. Ja, det er mye å lære seg. Jeg kjenner jeg blir varm i toppen. Det er mye informasjon å forholde seg til. Det meste blir gjennomgått. Båten blir overlevert!

– Ja, takk for handelen da og gratulerer med ny båt, sier Jonathan. – Nå kan du kjøre avgårde med den nye båten.

Jeg stirrer på ham. Skal jeg kjøre nå? Bare ta denne båten med meg? Er den virkelig blitt min?

Han ser på meg. Skal jeg ikke kjøre avgårde? Vel, det er ikke noe å vente på. Jeg vrir om tenningen og hører et høyt pip. Trykker på knappen og motoren starter! Den første turen er i gang!

Morgenstund: Første natten i P76 gikk som en drøm. Med tre personer foran og tre personer sovende akter var det riktignok trangt, men det gikk helt fint.

Vår første tur

Jeg kjører avgårde alene i vår nye Askeladden P76 og føler meg oppspilt. Det er en uvirkelig følelse. Line og guttene kommer løpende ned til kaien idet jeg legger inntil. Stemningen er på topp, og de liker båten veldig godt. Den første turen vår går til Våge på Tysnes. Uvant som jeg er med så stor båt, synes jeg det er litt vrient å legge til kai, men Line og Bo er gode matroser og hjelper til og tar imot. Så herlig det er å være på vår første tur! Det er nydelig sommervær og Bo (11) og Sune (9) bader fra båten med kun ni grader i vannet. Bo haler opp en torsk på to kilo fra kaien. Som fersk båteier er jeg naturlig nok livredd for fiskeblod i båten og fisken sløyes på land. Så kjører vi videre til Humlavika og legger oss til for natten. P76 har overnattingsplass for tre personer. Vi er seks, men vi finner en løsning. De to eldste og meg legger oss i frontkabinen, mens Line og de to minste ligger på sengen på akterdekket. Varmeapparatet står på 18 grader. Utenfor fryser vannperlene til is på båten. Inne har vi det varmt og godt.

Med en kokeplate i båten må man være litt lur og gjøre matlagingen litt enkel. Denne gang ble det mexicansk gryterett.

Nattens magi

Om natten våkner jeg og må slå lens. Jeg står opp og oppdager en så nydelig stjernehimmel som jeg sjelden har sett før. Tusenvis av stjerner titter ned på meg, men det som skal overraske enda mer er det som er under meg. For når jeg titter på vannskorpen oppdager jeg et enda heftigere skue. Morild! Når jeg drar hånden gjennom vannet er det som rene stjerneskudd i vannflaten. Blinkende, små stjerner. Det er planktonarten Noctiluca som lager dette spesielle lysshowet. Klokken er to på natten, men jeg vekker likevel resten av familien.

– Dette må dere se! Det er rene magien.

– Det var utrolig fint, sier Bo.

Neste morgen våkner vi til svanefar og svanemor som lurer på hvem som har kommet på besøk. Etter en lat frokost kaster vi fortøyning og krysser Bjørnafjorden og hjem til Os hvor vi bor. Vår første tur er over og vi kan ikke vente med å komme i gang med neste båttur!