Lykken uten landstrøm

Lykken uten landstrøm

Flere båtfolk søker mot uthavner i stedet for tette gjestehavner. Samtidig drømmer mange om å finne sin egen vik for komme nærmere naturen og kystidyll. Da må vi klippe navlestrengen, selve landstrømkabelen – ta noen grep for å leve uten landstrøm.

Av Trond J. Hansen, Båtens Verden

Moderne båter bruker mye strøm, og det gjør vi også. Det er så uendelig mye som skal lades, så mange apparater vi (kanskje) trenger. For å få mer tid uten landstrøm, er vi helt avhengig av å redusere strømforbruket i båten. Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Vi må sette opp et strømbudsjett. Dessverre er batteribanken en dårlig bank, du har aldri så mye som du tror på kontoen.

LITT BEDRE: AGM eller Gel-batterier gir deg litt bedre betingelser i batteribanken. De tåler bedre nedtapping enn tradisjonelle syrebatterier og er også tryggere siden de er lukket.
BATTERIBANK: Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Startbatteriet lever normalt sitt eget liv og skal ikke brukes når man har fortøyd.

Ikke så mye som du tror

Den dårlige avkastningen kan vi forklare. For batteribanken snakker vi om hvor mange amperetimer (Ah) vi har til rådighet. Ideelt sett skal du på et 100 Ah batteri kunne bruke for eksempel 5 ampere i 20 timer. Slik er det ikke i virkeligheten, for en av egenskapene til et tradisjonelt blybatteri er at hvis du utlader det med mer enn 50% vil det bli varig svekket. I tillegg kommer at det går raskt å lade et batteri opp til 80-85% av kapasiteten, men det tar lang tid å fylle det helt opp. Du må ha kjørt motoren ganske lenge (8-16 timer) for å fylle banken helt opp. I praksis vil det si at om du flytter deg mellom lokale havner kanskje bare har tilgjengelig 35 Ah av ditt batteri på 100 Ah. Har du en typisk batteribank på 300 Ah vil du med oppladete batterier ha maks 150 Ah til disposisjon før batteriene skades. Kanskje har du bare rundt 100 Ah. Regnestykket er ikke så ille om du bruker AGM-batterier eller gel-batterier. De tåler mer utlading, helt opp mot 80 %. Om vår batteribank på 300 Ah hadde vært helt oppladet, kunne vi i teorien brukt 240 Ah før batteriet tok skade. Du bør legge inn en god sikkerhetsmargin. For egen del har vi lagt inn et varsel på batterimonitor når mer enn 60 % er brukt.

LITHIUM: Lithium-batterier er utvilsomt fremtiden. De tåler å lades ut og er raske å lade opp. Ulempen er at de er dyre, men ikke nødvendigvis på sikt – siden de har lang levetid og gjør båten lettere.

De moderne lithium-batteriene tåler å lades helt ut, og har også mange andre fordeler; liten og lett (75 % lettere), lang levetid og raskere lading. De fleste litium- batterier kan lades fra tomt til fulladet på 2-4 timer, litt avhengig av båtens dynamo. Ved normalt bruk trenger du kanskje bare å kjøre 1-2 timer for å komme i havn med toppet batteri. Det kan gi deg lengre tid i uthavner. Mange Lithium-batterier kan leveres med blåtann, slik at man ved hjelp av en app på brett eller smarttelefon kan få full informasjon om lading og batteriets tilstand. Ulempen med denne type batteri er selvfølgelig at de er ganske dyre, rundt 9 tusen for 100 Ah batteri (med blåtann).

BATTERIMONITOR: For å ha kontroll over strømforbruket kan du montere en batterimonitor. Vi ser shunten som plasseres nær batteriet og hvor all strøm skal gå gjennom for å bli målt. Modell fra Victron Energy.

Batterimonitor

For å ha kontroll over strømforbruket kan du montere en batterimonitor, en batterimåler. Etter vår mening er dette et av de beste hjelpemidlene du kan ha i båten. Monitoren forteller hvor mye strøm som til enhver tid brukes, og hvor lenge strømmen vil vare med aktuelt strømforbruk. Forteller også hvor mye batteriene lades, enten det er fra dynamo eller batterilader. I tillegg får du en mengde annen informasjon om batteriene, både forbruksbatteri og startbatteri. Med et slikt instrument installert kan du overvåke strømforbruket nøye, noe som gjør at det er betydelig enklere å redusere forbruket. Du ser straks effekten av å slå av noe. Det kan settes varsel når batteribanken når for eksempel 50 %. Installasjon er relativt enkel, men krever likevel et du er litt praktisk anlagt og har litt kunnskaper om strøm i båt. De kommer med en shunt (sensor) tilpasset batteristørrelse. Denne settes opp i nærheten av batteriene. Pris batterimonitor fra cirka kr 1 500,-. Det finnes et par enklere løsninger for dem som ikke er så teknisk anlagt når det gjelder installasjon.

RADIO: Har du en radio med batterier om bord kan du bruke denne i stedet for stereoanlegget. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden.

Strømtyvene

En målsetting om du liker å ligge i uthavner bør være å kunne greie seg minst tre døgn uten å måtte lade batterier. Da må vi iverksette tiltak for å spare strøm. Uten tilgang på landstrøm må vi rett og slett leve litt annerledes om bord.

  1. Slå av alt som ikke er nødvendig å ha på straks du kommer i havn.
  2. Slå av hovedbryteren hver gang du går i land. Sørg for å lade mobiltelefoner, kamera, datamaskiner og så videre når du er på landstrøm eller når du kjører motor.
  3. Minn alle om bord om viktigheten av å slå av lys som ikke er nødvendig å ha på.
  4. Reduser bruk av vann, elektrisk toalett og varme mest mulig.
  5. Ha alternativ oppvarming tilgjengelig.
Annonse

Her er noen av stedene du kan spare strøm:

Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Nyere båter har LED-lamper, og da er dette problemet betydelig redusert. Har du det ikke selv, er det enkelt å bytte – enten å bytte bare pærer eller hele lampen. Slå av alt lys som ikke trenger å stå på. Minn gjester om å slå av lys på toalett og lugarer. Bruk gjerne parafinlampe i stedet for strøm. De avgir også varme, kanskje kan dieselvarmeren få litt færre driftstimer.

Kjøleboksen trekker strøm så lenge den er på. Typisk bruker en kjøleboks på 50 liter 5 A når den er i drift, gjennomsnittlig cirka 0,7 A. En kjøleboks er bedre enn et kjøleskap. Ved å ha frosne kjøleelementer i kjøleboksen holder den seg lenger kald. Frossen juice eller andre frosne varer gjør samme nytten. La boksen/skapet stå åpen så kort tid som mulig. Det finnes kjølebokser som er veldig gjerrige på strøm. Noen har et system som magasinerer kulden, andre en slags varmeveksler på utsiden av skroget. Isotherm har et system som kalles Smart kontroll med funksjoner som kan gi opp til 30-50% besparelse i strømforbruk. Kan ettermonteres på alle Danfoss DB35F og DB50F kompressorer (ca 60% av alle kompressorer i båt). Smart-kontroll koster cirka kr 1700,-.

LED: Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Nyere båter er utstyrt med LED-lamper. Har du det ikke selv, så er det enkelt å bytte. En LED-lampe bruker bare cirka 20% av strømmen en halogen-pære gjør. Foto: Pressebilde Båtsystemer.

Varme: En vanlig dieselvarmer bruker mye strøm. For eksempel bruker en 5,5 kw dieselvarmer fra Eberspächer (D5) 7,1 A på fullt. D4 (nå M2 D4) fra samme produsent bruker 3,3 A på full effekt. Vurder hvor mye du må kjøre varmeren. Holder du båten lukket behøver du ikke kjøre dieselvarmeren så lenge for å holde varmen. Isolerer du varmluftsrørene vil effekten av varmeren bli bedre. Du trenger ikke å ha «T-skjortetemperatur» i båten. Ha gjerne noen alternative varmekilder om bord, flyttbar gass- eller parafinovn. Da har du dessuten backup ved feil på dieselvarmeren.

Vann og toalett: Trykkvannspumpen til ferskvann bruker mye strøm når den er i drift, gjerne 10-12 A. Normalt er ikke samlet driftstid så høy. Det er det heller ikke for elektrisk toalett, som typisk trekker rundt 15 A når det er i bruk. Ikke la vannet stå å renne, for eksempel når du pusser tenner. Ligger du i uthavn må du likevel spare på vannet. Ved dusjing går både trykkvannspumpe og dusjpumpe som pumper ut vannet. I tillegg vil stort vannforbruk redusere tid i uthavn. Du kan vente med dusjingen til du kommer til en gjestehavn – eller hjem.

Annonse

TV og stereoanlegg: Lyd og bilde er noe som stjeler mye strøm. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden. Lær ungene at de ikke trenger å bli underhold av en skjerm hele tiden. Har du en radio med (ladbare) batterier om bord kan du bruke denne i stedet for stereoanlegget. Slå apparatene helt av, ikke la dem stå i standby.

Elektronikk: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Elektronikken er hovedsakelig til bruk under fart. Slå av all elektronikk straks du kommer til land. Vær oppmerksom på at fjernkontroller trekker strøm om de ikke er slått helt av. Det er ikke påkrevet å ha VHF på ved landligge. Ha gjerne en egen bryter for alt elektronisk utstyr, slå denne av i havn.

ELEKTRONIKK: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, GPS, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Slå av all elektronikk straks du kommer til land.

Småtyvene: Fjernkontroller til ankervinsj og baugpropeller trekker strøm. En inverter som er påslått er en strømtyv, selv om det ikke er belastning på. Alle små diodelamper krever sitt. Det samme med målere, som til dieseltank og septik, gassalarm, lensevakter og røykvarslere koblet til 12 volt anlegg. Hver av dem stjeler ikke mye, men til sammen blir det litt. Slå av alle fjernkontroller. Let etter strømtyvene for å se om det er noe mer du kan slå av. Vi anbefaler ikke å koble ut røykvarslere og gassalarm.

STRØMAGGREGAT: Et strømaggregat kan brukes for å etterfylle strøm på batteribanken. Dog bør også dette brukes med varsomhet i uthavner.

Tilførsel av strøm

Ønsker du å lade batterier uten landstrøm er det mest åpenbare å kjøre motoren en viss tid. Som vi har sett må du imidlertid kjøre motoren ganske lenge for å fylle opp batteribanken. Litt motorkjøring vil likevel fylle godt på, avhengig av dynamo og hvor store batterier som skal lades. Det er ikke ønskelig og populært å kjøre motor i uthavner.

Strømaggregat: Et godt alternativ til å kjøre motor kan være et lite strømaggregat. Det bråker en del og bør brukes med varsomhet i uthavner. Med fornuftig bruk kan det «booste» batteriene litt, men er ikke en erstatning for vanlig landstrøm.

Annonse

Brenselcelle: Efoy har ladere/generator som går på metanol. Disse er helt lydløse og avgir ingen farlige gasser. Men de er kostbare, cirka 28 tusen for den minste modellen som har en ladestrøm på opptil 3,3 A (80 Ah/dag). Ligger du mye i uthavn kan det være en god investering. Metanol kjøpes på 5 eller 10 liter kanner og fungerer som «patroner», ingen fare for søl ved påfylling. Installasjonen er enkel, men apparatet krever litt plass.

SOLCELLER: Montering av solcellepanel kan være et godt alternativ for å lade når man er uten landstrøm. De er blitt både rimeligere og bedre.

Solcellepaneler har de siste årene blitt både bedre og billigere, og kan være et godt alternativ for å få tilført strøm. Skal du ha særlig utbytte må du opp i litt størrelse og panelet krever en del plass. Som en tommelfingerregel sier man gjerne at et panel på 70W dekker halve dagsforbruket til en bobåt. De kommer i mange utforminger og størrelser. Eksempel på størrelse: Sunbeam 54W Flush solcellepanel 545x535x3 millimeter. Kommer enten som tynne, fleksible paneler eller stive paneler på aluminiumsramme. De fleksible kan man trå på og kan monteres på dekk. Fleksible er dyrere enn dem på ramme. Det er blitt et veldig stort utvalg i sammenleggbare paneler. Disse kan settes opp når man har fortøyd og kan lett plasseres på solfylte steder. Montering av solcellepaneler er relativt enkel, men det kan være en utfordring å finne en fornuftig plassering. Det er viktig at det ikke er noe som skygger for panelet. Til solcellepaneler trenger man en laderegulator. Mange av de sammenleggbare panelene kommer med innebygget regulator og kobles enkelt til batterier ved hjelp av kontakter.

Vindgenerator: I seilbåt, og særlig blant langturseilere, er det vanlig å bruke vindgenerator – som lader mer dess mer vind det er. En slik kan gi et godt strøm-bidrag, men det er ikke vanlig å bruke vindgenerator i motorbåt.

OPTIMALISERT LADING: Laderprodusenten CTEK har utviklet et smart ladesystem uavhengig av nettstrømforsyning (landstrøm). Kan kombineres med alternative strømkilder, som solcellepanel.

Optimalisering av lading: Lykken uten landstrøm! Systemet består av to ladere, D250SA og Smartpass 120. Begge kan brukes for seg selv, men sammen er de ekstra smarte. Prinsippet er at man ved avansert teknologi optimaliserer ladingen fra dynamo, slik at man oppnår effektiv lading selv på korte turer. Systemet har en mengde intelligente funksjoner for å ta best mulig vare på både start- og forbruksbatteri og for å redusere strømforbruk. Noe som er veldig smart, er at det er mulig å koble til alternative ladekilder fra solceller eller vindgenerator Når solcellepanelet kobles til D250SA, trenger man ikke å bruke egen regulator, som ellers er påkrevet. Når motoren går lades batteriene både fra dynamo og solcellepanel – når man har fortøyd bare fra solceller. Systemet er ganske dyrt, du må ut med rundt 6 tusen kroner for hele pakken – men du kan kanskje spare en ødelagt batteribank. Systemet sikrer også startbatteriet.

Annonse

Til slutt minner vi om at det ikke bare er strømmen du må i tankene, men også tankene.

Sørg for å redusere vannforbruket, ikke sløs med vannet. Bruk toalett fornuftig slik at septiken ikke fylles opp.

UTEN LANDSTRØM: Mange av oss ønsker å bruke uthavner i større grad, finne vår egen vik og komme nærmere naturen og kysten idyller. Da er vi helt avhengig av å redusere strømforbruket i båten. Fra Bjørnsund.

Vårpuss i forkant

Vårpuss i forkant

Du kan gjøre mye av vårpussen før det blir sol, varmt i været og det nærmer seg sjøsetting.
Av Trond J. Hansen, Båtens Verden

Når vårpussen står for døren, er det alltid hektisk. Det skal vaskes, poleres og smøres bunnstoff. Og så er det alt det andre; kalesje som skal vaskes og impregneres, tau som skal stelles, fendere som skal gjøres fine. Mye av vårpussen kan du gjøre allerede nå, så får du mer tid på sjøen når den tid kommer.

FAGFOLK: Mange bruker fagfolk til å ta service på motor og andre tekniske innretninger. På våren har alltid serviceverkstedene det travelt, ofte med lange ventelister. Bestill service i god tid. Mye av servicearbeidet kan like gjerne gjøres i god tid før sesongen, for eksempel service på motor.

Motor

Oljeskift og bytte av filtre (olje og drivstoff), kan du like godt gjøre i forkant av sesongen. Ideelt sett kan dette gjøres allerede på høsten, slik at motoren har frisk og ren olje gjennom hele vinteren.

  1. Når du er i motorrommet, sjekk impelleren til og bytt om den er slitt.
  2. Dersom du bruker fagfolk til å ta service på motor og annet teknisk, er det smart å få gjort dette før vårpuss. Da skal plutselig alle ha service og det kan bli lang venteliste på slike tjenester.
Annonse

Dieselvarmer

Dieselvarmer har de fleste i en bobåt, og den trenger vedlikehold. Spesielt er det glødeplugg/glødestift som trenger stell eller å bli byttet. Også filtre i drivstofftilførsel bør byttes. Dette er arbeid som like greit kan utføres før sesongen tar til. Du kan gjøre det selv, eller du kan levere inn brenneren for service. Som med motorvedlikehold er det smart å levere inn når det er rolig på verkstedet, ikke midt i tiden for vårpuss.

TOALETTSYSTEM: Det er ikke hyggelig om det oppstår lekkasjer i toalettsystemet. Bruk sitronsyre eller eddik til rengjøring av toalettsystem. Eventuelt også spesialmidler.

Toalettsystemet

Det er veldig irriterende å oppleve at toalettet ikke fungerer ordentlig når du er på tur. Med litt enkelt vedlikehold kan du spare deg for ergrelser.

  1. Alle pumpetoaletter har en tilbakeslagsventil, en såkalt jokerventil, som sitter i pumpehuset. Er det avleiringer eller skade på denne, vil det bli tilbakeslag i toalettskålen. Denne må rengjøres eller byttes hvert år, du gjør det enkelt selv. Bruk gjerne eddik eller sitronsyre for å ta bort kalkavleiringer.
  2. Ha litt hvitvinseddik i doskålen og pump dette gjennom systemet. Da får du bort mye av kalkavleiringene i systemet.
  3. Slangene i toalettsystemet bør byttes cirka hvert femte år, og det kan eventuelt gjøres før sesongen. Bruk gasstette septikslanger, som blant annet hindrer ammoniakklukt som kommer fra urinen. Andre slanger er gjerne vanntette, men ikke lukt-tette. Husk doble slangeklemmer i hele systemet.
  4. Septiktanken kan rengjøres med spesialmidler eller sitronsyre/eddik (ikke aluminiumstanker) og rikelige mengder ferskvann.
KALESJEVASK: Før vårpuss er en fin tid for kalesjevask. Bruk spesialmidler eller for eksempel Biotex (som er mye rimeligere). Skrubb duken med myk børste og svamp.

Stell av kalesjen

Av egen erfaring vet vi at dersom vi ikke har stelt kalesjen før sesongen tar til, er det ikke sikkert det blir gjort i det hele tatt. Kalesjen bør uansett ikke stå på båten om vinteren. Det kan føre til jordslag og frost kan sprenge sømmene.

Annonse
  1. Sjekk kalesjen visuelt, både selve kalesjen og bøyler. Se at sømmene er hele og at det ikke er skade på vindusfolier. Bytt kalesjestrammere og strikk som er dårlig.
  2. Vask kalesjen med egnet vaskemiddel, enten spesialprodukter eller Biotex. Legg den gjerne i bløt i badekar i lunkent vann. Vask grundig med svamp. Bruk myk børste på inngrodd smuss og grønske. Mot jordslag finnes det spesialmidler. Syntetiske vaskemidler, som for eksempel Zalo, nøytraliserer impregneringen og gjør det vanskelig å få den til å sitte. Bruk av høytrykksspyler kan skade duken.
  3. Skyll kalesjen grundig i ferskvann for å få ut såperester. Kalesjen tørkes før impregnering. Unngå hurtigtørking i høy temperatur, da kan kalesjen krympe.
  4. Bruk et impregneringsmidler som trekker godt inn i duk og sømmer og ikke bare legger seg som et belegg på overflaten. De fleste midler påføres mest effektivt med pensel, liten rulle eller svamp.
  5. Gå også over glidelåser (smøres) og vindusfolier, som enkelt kan vaskes med vanlig vindusspray og tørkes med mykt papir.
  6. Om du ikke ønsker å gjøre kalesje-arbeidet selv, kan du få en kalesjemaker eller seilmaker til å gjøre jobben – alt fra vask og stell, til reparasjoner og omsøm. Sømmer holder normalt 5-7 år, duken dobbelt så lenge. Det koster ikke mye å få lagt nye sømmer eller å få byttet vindusfolie i kalesjen. På våren har seilmakerne det travelt og ventetiden er lang. Det lønner seg å være tidlig ute.
  7. Har du seilbåt, kan du gjøre tilsvarende arbeid med lazybag og bomtrekk.
TAU: Gå over fortøyningstau og sjekk at det ikke er skader/gnag på tauene. Bytt eventuelt tau du ikke stoler på.

Tid for tau

Å starte båtsesongen med rene og nyoverhalte tau gir en god følelse. Vi bør også gå over tauverket av sikkerhetsmessige grunner. Bruddstyrken og egenskapene vil bli bevart lengre ved vask og stell, og tauene vil også få lengre levetid. Om båten ikke er i bruk om vinteren anbefaler vi at du tar hjem alt du har av tauverk for vask og vedlikehold.

  1. Det enkleste er å bruke vaskemaskinen. Legge tauverket i en tett, lukket pose – for eksempel et putetrekk eller dynetrekk med knute foran åpningen. Du kan bruke vanlig vaskemiddel og kjøre maskinen på 40 grader finvask.
  2. Om tauene er veldig skitne kan du legge dem i bløt i en stamp med vaskemiddel, for eksempel Biotex eller grønnsåpe, før du vasker dem i vaskemaskin.
  3. Dersom du har ankerline med blykjerne bør dette ikke kjøres i vaskemaskin og i alle fall ikke sentrifugeres. Legg det i bløt og gå over med skrubb. Et rengjort ankertau sitter mye bedre i ankervinsjen enn et som er skittent og sleipt.
  4. Tauverket bør lufttørkes og ikke tørkes i tørketrommel. Etter at det er tørket kveiler du tauene pent opp.
  5. Småskader på tau kan du utbedre med krympestrømpe eller elektroteip. Om det er større skader bør du skrote det eller kutte bort den skadde delen og lage småtau av uskadde rester.
  6. Når du holder på kan du benytte anledningen til å sjekke endene, at de ikke er oppfliset. Det enkleste er å låse endene med teip eller krympestrømpe, men du kan også gi deg flid med å lage fine taklinger på tauendene.
FENDERE: Det tar seg dårlig ut med skitne fendere på en nypolert båt. Dessuten bidrar skitne fendere til å matte skrogsiden.

Fine fendere

Som med tauverk er det kjekt å starte sesongen med rene og pene fendere. Det tar seg dårlig ut med skitne fendere på en nypolert båt. Dersom du har båten på land, ta alle fendere med hjem for vask og stell.

  1. Bruk et egnet middel for rengjøring av fendere. Vi har prøvd en mengde spesialprodukter og få av dem har vært bedre enn rimelige husholdningsprodukter som Jif og Ajax. God erfaring har vi med Maritim sin Fendrerrens og Extreme Universal Cleaner.
  2. Vask også fendertauene. Bytt dem om de er dårlig. Dersom du bruker fendertrekk, vask dem også.
FISKEBØRSTE: Bruk tannbørste og en fiskebørste til rengjøring av vanskelige steder på jollen, for eksempel ved limkant.

Ren jolle

Det tar seg ikke godt ut om du har en nystriglet og fin båt, men henger en skitten jolle på hekken. Rengjøring av den kan du ta hjemme, i garasjen eller der du har plass.

  1. Det finnes mange spesialmidler for vask av joller, men vi har veldig god erfaring med Extreme Universal Cleaner, som vi i flere år har brukt til det meste av vask i båt. Middelet sprayes på og får virke en liten stund før man går over med svamp, gjerne melaminsvamp ­– såkalt mirakelsvamp.
  2. På vanskelig tilgjengelige steder, ved limkanter, fenderlist, på årefester og så videre kan du bruke tannbørste og en såkalt fiskebørste for å få bort smuss og grønske. Dette fungerer veldig bra.
  3. Etter at gummibåten er spylt med ferskvann og tørket i solen, kan du gå over med Maritim sin Fendershine eller tilsvarende. Da får gummibåten tilbake mye av sin glans og en glattere overflate som er lett å holde ren. Ren lykke å ha den med seg.
Annonse
SJEKK VEKTEN: Ved oppblåsbare vester skal du sjekke at CO2 patronen er i orden. Dette gjøres ved at den veies på en brevvekt og vekten skal da samsvare med det som er stemplet på patronen. Om de ikke holder vekten tyder det på at patronen er tom.

Sikkerhet

Husk at spesielt de oppblåsbare redningsvestene krever vedlikehold og stell. Det er også noe som er lett å glemme når båtsesongen har tatt til. Kanskje tar du med deg en redningsvest som ikke fungerer. De ulike produsentene av vester bruker ulike deler, men det vanligste er utløsermekanismer er fra produsentene «Halkey Roberts» og «United Moulders». Prinsippet er det samme for begge modellene.

  1. Foreta en visuellsjekk av vesten for å se at det ikke er skade på den og at sømmene og webbånd er hele. Blås den gjerne opp gjennom munnstykke og la den ligge over natten. Da skal den fortsatt være godt fylt (men nok litt slappere).
  2. Skru løs CO2-patronen og sjekk at den ikke er punktert. Vei den for å være sikker på at den er i orden. På patronen er det stemplet en nominell vekt. På en 33 grams patron er dette vanligvis 140 eller 141 gram. Bruk en nøyaktig kjøkkenvekt for å veie patronen. Det aksepteres et avvik på +/- 2 gram. En patron som er tom for CO2 veier cirka 107 gram (140 gram–33 gram=107 gram). Blir patronen veid og funnet for lett, må den byttes. Det anbefales at man uansett bytter patronen ut hvert 5.-6. år. Patronen er stemplet med produksjonsdato.
  3. De fleste vestene fungerer slik at det som gjerne kalles en salttablett utløser vesten om man faller i vannet. Denne salttabletten har en datostempling som må sjekkes. På United Moulders-utløserne er det stemplet en utløpsdato på beholderen (Cartridge), for eksempel «Expdate 0321». Det indikerer at den er holdbar til mars 2021. Er den gått ut på dato byttes beholderen, noe som er svært enkelt. På Halkey Roberts-mekanismen må du skru av plastdekselet i bunnen. Der finner du en rund, gul salttablett – kalt «bobbinen». Den er stemplet med en produksjonsdato. Tabletten er godkjent 3 år etter denne dato. Dersom salttablettene er utgått på dato risikerer du at de er blitt forsteinet, og at de derfor ikke vil fungere. Ha alltid liggende rearmering-sett til minst en vest i båten, slik at du kan sette i stand utløst vest.