På strandryddeaksjon med båten

På strandryddeaksjon med båten

Plastflasker, potter, matemballasje, tauverk, q-tips og en snusboks fra Kina. Det er utrolig hvor mye rart man finner på strandryddeaksjon.

Av Andrè Marton Pedersen. Artikkelen er fra Båtens Verden

I 25 knops fart er vi to familier på vei mot en vik i Austevoll i Vestland fylke. Viken heter Mågebøl og jeg har fått tips om at den er full av plastavfall som er drevet i land gjennom flere tiår. Målet vårt for dagen er å rydde viken ren for plast – og vi er spente på hva som venter oss.

Vi gjør oss klare for tokt!

– Dette ser jo ikke så verst ut, sier min samboer Line da hun ser stranden. Fra avstand virker det som en overkommelig oppgave, men lite vet vi hvor omfattende jobb vi har foran oss. Når vi kommer nærmere ser vi det ligger haugevis med tau, plastflasker, fiskekasser, bøyer og annet søppel på stranden.

Bunkring ved hyggelige Drange Båtservice i Lysefjorden før dagens ryddejobb settes i gang i Austevoll.

– Vel, vi blir ikke ferdige av å stå her å kikke på det. Det er bare å få på seg plasthanskene, brette opp armene og starte arbeidet, roper jeg til gjengen, og deler ut «Vi rydder strendene» søppelposer og plukkehansker til både liten og stor. Willem (4) er den ivrigste av oss alle. Med litt for store hansker plukker han opp en halv oljekanne og en sammenpresset plastflaske.

Annonse

– Se! En plastflaske roper han og viser den stolt frem.

– Flott!, sier jeg og bretter ut posen. 

Lag på lag på lag med marint avfall. I Mågebøl har det hopet seg opp plast gjennom 70 år.

Plasthvalen som vekket Norge

Det var plasthvalen på Sotra som vekket Norge. En januardag 2017 strandet en gåsenebbhval på Sotra utenfor Bergen. Den seks meter lange hvalen var syk og måtte avlives. Da magen ble åpnet forstod man fort hva som var galt, for magen var fylt av over 30 plastposer, plastsekker og store plastflak! Nyheten om plasthvalen sjokkerte oss alle og førte til et enormt engasjement. Fra sør til nord startet folk å rydde strender fri for plast. Nyheten om plasthvalen på Sotra gikk verden rundt. Engasjementet var enormt!

Lag på lag på lag med søppel

Jeg drar i en morken taustump, men klarer ikke rikke den.

– Kan du hjelpe meg, Tommy?, roper jeg og sammen klarer vi å dra opp en diger floke med tauverk. Vi har allerede fylt ti sekker med søppel, men det synes ikke i det hele tatt på stranden.

Annonse

– Dette er ille, sier jeg. – Jo mer vi graver, jo mer dukker opp!

Det ligger lag på lag på lag med plast og mye av den er så tørr at når jeg tar på den smuldrer den opp i tusen biter. Masse av det er blitt til mikroplast som det tar evigheter å plukke. Det ligger også store ting der. Fiskekasser, svære tau, garn. Det hele virker håpløst. Men så ser jeg bort på lille Willem. Han er fortsatt giret og bærer på tau og plastbiter som han hiver oppi posen. Ja, han virker så fornøyd og glad der han holder på. Kanskje fordi han ikke aner omfanget av problemet.

15 tonn plast i havet  – hvert minutt

For det kommer 15 tonn plast i havet – hvert minutt! 8 millioner tonn i året. Det er et så høyt tall at det er vanskelig å fatte. Da verden begynte å produsere plast på 50-tallet var det ingen som tenkte på konsekvensene med plast på avveie. Men siden da er det produsert nærmere 9 milliarder tonn plast og ifølge en studie ved UC Santa Barbara er det kun 9 % av plasten som gjenvinnes. Marine pattedyr er de som er mest utsatt for marin forsøpling. Plasten kan føre til at dyrene skades, kveles eller sulter i hjel. Ifølge FN dør det årlig en million sjøfugler på verdensbasis som følge av plastforsøpling.

Annonse

Og det som er enda skumlere: Hvordan påvirker plasten oss mennesker? Når den brytes ned til mikro- og nanoplast og vi får den i oss via maten vi spiser? Er det farlig? Er det kreftfremkallende? Dette har forskerne ennå ikke er tydelige svar på, men heldigvis er det nå mange innovative forskingsprosjekter som prøver ut ulike løsninger for å rydde havene. Noen av teknologiene som prøves ut er for eksempel en 600 meter lang bueformet lense som skal samle plast, søppelspisende vanndroner som kan fjernstyres og marine søppelsamlere som drives av vannstrømning og solceller. Men uansett hvor vellykket de nye teknologiene må bli, kommer vi ikke unna at hele 94 % av alt søppelet som havner i havet synker til bunns. Hva gjør vi med det?

Hva vi kan legge igjen

– Jeg er sulten, sier Willem. Stakkars lille røveren er sliten nå, så vi fyrer opp et bål i strandkanten. Foran oss ligger vår Askeladden P76 Weekend og dupper på den blikkstille fjorden. 

Det er sol og varmt i været. Barna tøyser med hverandre. 

Det er dette det handler om. Å ha gode opplevelser i lag, være sammen ute. Nyte naturen. Nyte en frisk natur, tenker jeg.

– Er dere klar for siste innsats?, spør jeg i det en svartsvidd marshmellows forsvinner ned Willems lille spiserør. Vi hiver på oss plukkehanskene og mer tau, plastkanner og emballasje samles opp og kastes i de store søppelposene. Da vi endelig er ferdige for dagen teller vi hele 27 bossekker! Men fortsatt er ikke viken ferdigryddet. Det må flere hender og flere dager til for å få ryddet denne monsterviken helt ren. Men dagen går mot slutten og vi må dra hjemover.

Vi setter bossposene inne på stranden på et avtalt sted, slik at Bergen og Omland Friluftsråd kan hente dem senere. Vi har ikke plass til alt i båten.

– Knallbra jobbet, alle sammen! sier jeg og er sikker på at ingen av oss kaster så mye som et tyggispapir i naturen i fremtiden.

– Det eneste vi skal legge igjen etter en tur er et «Tusen takk».

27 fulle sekker med søppel samlet vi inn denne dagen. Å rydde strender er moro å være med på, og viktig å gjøre.

Har «alltid» båten med på ferie

Trailbart båtliv:
Har «alltid» båten med på ferie

Finn Møller og kona har hatt sine forskjellige båter med på ferietur med bil siden 1976, og da paret for noen år siden skulle oppgradere til en større daycruiser – var kriteriet at den var enkel å ta med på nettopp veien.

– Den mest fantastiske opplevelsen var i 1997 da vi dro med oss vår Ryds 600 med 175 hk. fra Sandvika til Lofoten. Vi satt den på sjøbunnen ved fjære ved Tranøy fyr, ventet på høyvann og dro over til Vestfjorden på flatt hav. Vi leide hytte øst for Svolvær i en fjortendagers tid og brukte båten som plattform for å oppleve naturen. Risvær, Trollfjorden, Raftesundet, Molla, Skrova og Svolvær var alle lett tilgjengelig med båten, forteller Finn entusiastisk. Og som ikke det var nok, stoppet paret noen dager i Brønnøysund og sjøsatte båten der også. Denne turen ble i alt på 350 mil landeveien, og da paret skulle oppgradere til en båt med overnattingsmuligheter, var et av de viktigste kriteriene at den skulle være trailbar. Valget falt på en Nordkapp 760 Noblesse med Evinrude 300 hk. på akterspeilet.

Annonse

– Den kan ta oss lengre og med bedre komfort i litt dårligere vær, og vi kan fint dra på overnattingsturer og bo i båten flere netter, en uke eller så, forteller han.

Med båten på hengeren får du en fantastisk aksjonsradius, også på innsjøer og elver .

Fra bobåt til daycruiser

Finn bor i Bærum og har vært båtinteressert så lenge han kan huske. – Far var båtmann og jeg er vokst opp med hytte i strandkanten, som nå er ute av familien og erstattet med båt. Kona traff jeg første gang i en Oslojolle jeg fikk låne, og jeg har hatt båt selv siden 1972, sier Finn, som kan fortelle at både BB11, en italiensk 36 fots cabincruiser, X-Yachts 402, Ryds 600 og et par selvbygde 14-fotere med større motorer på hekken står på båt-CVen.

Fascinasjonen for trailbart båtliv kom allerede med en av de selvbygde 14-foterne i 1974. – Selvbyggene, Rydsen og nå Nordkappen er med når vi drar på ferie ved sjøen eller på dagsturer. Når vi leier en hytte er den ofte uten båt eller med noe smått, og da er det godt med den medbrakte som passer vårt bruk og som vi er godt kjent med. Vårt utgangspunkt har vært fra Oslo og omegn, og det har spesielt vært eksotisk og tatt båten til innsjøer og elver som Tyrifjorden, Ransfjorden, Mjøsa og på Glomma. Vi har også feriert en del i Bohuslän og i Mandal med båt og henger, forteller Finn.

Annonse

– Gjennom vårt tyve år lange båtliv med større cabincruiser eller seilbåt har vi gledet oss over å komme til nye steder og oppleve sjøen og den norske skjærgården. Under normale omstendigheter går jo ikke dette hvis man ikke har en båt av en viss størrelse, men med båten på hengeren får du en fantastisk aksjonsradius, også på innsjøer og elver, forteller Finn.

Finn Møller elsker båtlivet – og tilhengeren.

En vane

Han har blitt en erfaren bruker av båt og tilhenger, og har flere gode tips på lur til de som vurderer å feriere med båt på henger. – Det viktigste er at båten ikke blir for stor. Bilen skal trekke det hele med god margin for ikke å slite filler av bremser og girkasse. Jeg må selv innrømme at vi måtte opp et hakk eller to i bil for å kunne trekke båten komfortabelt. Vi har også lært at hengeren bør være et nummer større enn strengt tatt nødvendig for at den skal bli stabil. I tillegg anbefaler jeg å søke råd om hvordan båten bør plasseres og ikke minst stroppes på hengeren, og sørge for å bli god på det. Tenk nøye gjennom det å sette ut og trekke opp båten for å unngå skader, for det er store krefter ute og går, men tross alt, dette med trailbart båtliv er ingen rocket science.

Når båten først er sjøsatt har får du en fantastisk opplevelse i ukjent farvann og natur. Det er helt unikt at så mange ulike steder kan besøkes på egen kjøl, sier han engasjert. Selv nevner han turer som å ta Dalslands kanal med eget telt eller å sove om bord, eller ta båten fra Årnes, over Glomma til Vorma, forbi Eidsvoll og videre opp i Mjøsa, eller å sjøsette båten på vestlandet eller et sted langs vakre Helgelandskysten.

– Utfordringen kan være å finne passende og gode steder å sette ut båten, så det kan lønne seg å gjøre litt research på forhånd, avrunder han.

Båtferie for første gang

Båtferie for første gang

Spysyke, uvær, en vissen koriander og mann overbord! Vår første båtferie bød på alt en kan forvente seg – og litt til!

På anker i Løkjelsøy

– Skal du virkelig ta med deg den korianderen på båtferien?, spør jeg min samboer Line. Vi har allerede pakket haugevis med klær, 24 par sko, snorkler og våtdrakter, fire ulike solkremer, fiskeutstyr, myggspray, klappstoler og campingbord.

– Det er rett og slett ikke plass til mer i båten, sukker jeg.

– Klart vi må ha korianderen med, parerer Line før hun presser ned våre seks soveposer i lagringsrommet på akterdekket. – Vi kan jo kanskje bruke den i en kyllingmiddag?

Hun setter potten med korianderen demonstrativt i koppholderen i styrehuset.

– Der står den fint, smiler hun.

– Ok, men la oss spise den snart da, sier jeg. – I koppholderen står jo den bare i veien.

Helt siden jeg var liten gutt har jeg hatt en drøm om å dra på båtferie. Friheten til å dra fra havn til havn, slå av en prat med andre likesinnede på kaien og nyte bortgjemte holmer og lune viker er noe som har lokket meg i flere tiår.

Annonse

En gammel drøm

Helt siden jeg var liten gutt har jeg hatt en drøm om å dra på båtferie. Friheten til å dra fra havn til havn, slå av en prat med andre likesinnede på kaien og nyte bortgjemte holmer og lune viker er noe som har lokket meg i flere tiår. Men det var først i år, da vi fikk byttet ut vår gamle skjærgårdssjeep med en ny Askeladden P76 Weekend, at drømmen kunne realiseres.

Jeg er veldig spent på hvordan båtferien kommer til å bli. Vi er to voksne og fire barn som skal feriere i en 25 fots båt. Kommer vi til å gå hverandre på nervene? Hvordan blir været? Hva om det skjer uhell? Og ikke minst – kommer vi til å få spist korianderen som Line insisterer på å ha med? Tankene raser rundt, men vi gleder oss masse! Planen er å dra sørover i Sunnhordland og etter mange gode tips fra «Båtfolk på Facebook» får jeg plottet inn både gode turmål og hele ruten på Gulesider sin app «På sjøen».

Båten ved Sæverudsøy

Spysyk start

Etter enda mer pakking er båtferien vår endelig i gang. Vi går rolig ut fra Drange Båtservice med kurs for Våge på Tysnes for første overnatting. Jeg kjenner det kribler av glede i magen. De lave skyene gir en magisk stemning over stille Bjørnafjorden, men neste morgen skjer det som ikke skal skje.

– Uæhhh! Lyder (7) spyr!

Det er ikke til å tro. For en elendig start på ferien!, tenker jeg i mitt stille sinn og er redd for å måtte avbryte hele turen.

– Hvordan går det, Lyder?, spør jeg.

– Jeg er kvalm, sutrer han.

Lyder spyr fem ganger den morgenen, og er trolig matforgiftet, men vi bestemmer oss likevel for å dra videre. Ingenting skal stoppe oss for å dra på denne etterlengtede båtferien! Jeg vrir om nøkkelen, men da hører jeg en merkelig pipelyd fra båten.

Morgenbad!

Pip-pip-piiiiip!!

Jeg prøver igjen. Samme lyd. Sjekker dødmannsknappen. Alt ok. Sjekker batteriene. Alt ok. Sjekker instrumentbordet. Ingen feilmeldinger.

Hva i huleste er dette? tenker jeg.

Etter en halvtime med feilsøking kryper jeg til korset og ringer båtforhandler Jonathan Dyrstad i Båtens Beste som jeg kjøpte båten av og forklarer situasjonen.

– Det er båtnøkkelen som har låst seg. Hold knappen inne i fem sekunder, så er alt i orden, sier han.

Båten starter! Takk og lov, vi kan fortsette båtferien og jeg er lykkelig glad for å ha handlet båt lokalt.

Årbakka Handelsstad er et klassisk, vestlandsk handelssted. Stedet ble etablert i 1898 og her har det vært både dampskipsekspedisjon og postkontor.

Nydelige Årbakka

På vår vei mot Lykelsøy stopper vi innom Årbakka handelsstad og gjestehamn. Årbakka var et handelssted med post og krambu fra slutten av 1800-tallet og fortsatt er mye av den gamle stemningen tilstede med gammeldags landhandel, kunstutstilling og eget kystkulturmuseum. Guttene kjøper Coca Cola, vi går i museet og bader i fjæra, men det er Lykelsøy, på nordsiden av Halsnøy, som er dagens mål, så snart er vi på vei videre nedover Onarheimsfjorden. Korianderen er fortsatt med på ferden. Typisk Line å ta med altfor mye som aldri blir brukt. Det irriterer meg, for selv liker jeg å ta med kun det mest nødvendige og ingenting mer. Jeg lurer på når vi egentlig skal bli kvitt korianderen, men spør ikke Line.

Fortsatt kan du finne mange godbiter på Årbakka Handelsstad.

Mann overbord!

I det vi ankommer Lykelsøy uthavn er planen min å legge elegant inn til svaberget og ligge på anker, men det går ikke helt som jeg ønsker. Vinden tar tak i båten og selv med baugthrusteren på full guffe får jeg ikke baugen dit jeg vil.

– Men hopp av der istedet da!, sier jeg til Line som er frempå dekk. Hun hopper av båten, men klarer ikke føre den til fortøyningsbolten. Strømmen er for sterk og båten reker mot daycruiseren ved siden av oss. Noe stresset hopper jeg ned på det glatte svaberget og tar tak i båten vår. Flere folk på bryggen snur seg og følger med. De skjønner vel at noe kommer til å skje.

– Trenger dere hjelp?, spør en hyggelig dame i båten ved siden av.

– Ja, svarer Line.

– Nei, svarer jeg.

– Typisk mannfolk, ler damen og ser på meg. – Dere menn sier alltid nei når noen spør om hjelp. Hun har ikke engang fullført setningen før uhellet inntreffer. For i det jeg tar tak i båten sklir jeg og faller ut i vannet! Heldigvis klarer jeg såvidt å gripe tak i rekkelisten på båten vår! Og der henger jeg – våt opp til livet og spreller med beina som en livlig apekatt. Kvinnen i nabobåten ler. Line ler enda mer. Og jeg begynner å le selv også. Dette er vel den minst elegante entréen jeg noensinne har hatt i en uthavn, men til stor underholdning for de vel 20 båtene på Lykelsøy.

Kulleseidkanalen

Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen

– To infinity and beyond!, roper jeg til guttene på dekk og vi fortsetter neste dag sørover langs Hardangerfjorden og videre gjennom trange og vakre Røyksundkanalen, sør på Bømlo. Denne kanalen har vært brukt i mange århundre, men ble forbedret på 1800-tallet, slik at større båter også kunne passere og dermed slapp å seile rundt Moster. I Røyksundkanalen er det grunt, så her gjelder det å følge godt med. Noen steder er det rene slalåmløypen. Vi går rolig gjennom kanalen, og til alt overmål finner vi en ledig plass ved Kulleseidkanalen gjestehavn. En populær og flott gjestehavn med restaurant og det hele. Jeg husker hvordan foreldrene mine skrøt av Kulleseidkanalen da jeg var liten, og det føles fint å dra hit og oppleve plassen selv. Men om kvelden ser jeg på værmeldingen og den ser ikke helt bra ut for kommende dag.

– Det der går ikke! sier jeg til Line og bakker båten. – Bølgene er for store og det er så trangt i sundet. Jeg tror det er bedre å gå rundt Brømsundholmen, sier jeg og peker mot havet.

Annonse

Uvær ved Bømlo

Neste morgen skal vi dra nordover til Sæverudsøy på Bømlo, og kan enten gå utaskjærs eller innaskjærs. Det blåser friskt og på Slåtterøy fyr er det 13,4 m/s i kastene, men vi velger likevel å gå utaskjærs, på vestsiden av Bømlo gjennom de mange trange og flotte sundene. Planen er å ligge i le for bølgene fra sør-vest. Vi går nordover gjennom værhardt, forblåst landskap med nakne holmer og vinden øker på. Det er mange flotte sund vi passerer, men da vi kommer til Brømsundet våger vi ikke å gå gjennom der.

– Det der går ikke! sier jeg til Line og bakker båten. – Bølgene er for store og det er så trangt i sundet. Jeg tror det er bedre å gå rundt Brømsundholmen, sier jeg og peker mot havet.

Hun nikker, og jeg svinger båten vestover med mål om å runde Brømsundholmen og komme innaskjærs igjen så snart som mulig. Men det er veldig urolig farvann der, mange skjær. Når vi går utover blir bølgene større og større. Bølgene reiser seg godt over to meter og aldri har vel hverken mannskap eller båten vår fått svingt seg så mye. Barna blir ganske redde og vil snu. Bølgene smeller over baugen og sjøsprøyten står, men vår kjære Askeladden klarer seg veldig godt. Vi runder Brømsundholmen og kommer så inn i roligere farvann.

Morgenbad for nesten hele gjengen på Bømlo.

– Wow, det var heftig, sier jeg til guttene.

– Ja, det er det største bølgene vi har vært i, sier Bo (12).

– Heldigvis tåler båten mye, sier jeg.

Først om kvelden når vi er kommet frem til Sæverudsøy og har innlosjert oss på hytten til noen gode venner, tenker jeg at en slik situasjon vil jeg nødig opp i igjen. Så nært land med skjær og brottsjø i slikt vær er ikke bra. Tenk om motoren hadde stoppet? Både Line og jeg lærte masse av denne krevende dagen.

Kaoskontroll 4.0

Å dra på båtferie med fire barn er en krevende, og til tider utmattende, øvelse. Det er mye logistikk, særlig når vi er seks personer med alle våre egne ønsker og behov. Det er viktig at alt har sin egen plass. Oppvasken må tas rett etter måltidene og alle må holde orden på sine ting. Men det er ikke like lett å holde orden med fire små matroser som aller helst vil leke, tøyse og ha det moro fremfor å rydde. Jeg kaller ryddeprosjektet for Kaoskontroll 4.0, men må dessverre innse at hele familien trenger en «system-oppgradering». Med alt vårt rot, så befinner vi oss nok ikke mer enn på Kaoskontroll versjon 2.0 engang… Fiskeutstyr flyter, tannbørster kan jeg plutselig finne på dørken og den helsikens korianderen er fortsatt ikke spist opp!

Willem (4) storkoster seg om bord.

Smittet av trefotsyken?

Da vi kjøpte båten i april kjøpte vi den hovedsakelig for dagsturbruk, men det er flest overnattingsturer vi har vært på. Siden overtagelsen har vi hatt 13 overnattingsturer. Det er jo trangt med alle oss i båten, men vi liker veldig godt disse gylne helgeturene. Jeg kaster et langt blikk på nabobåten. En lekker 40 fots Beneteau seilbåt. Ombord er to voksne og to barn. De har ti ganger mer plass en oss – minst! De kan dusje stående! På dekk har de hengekøye og en sykkel. Jeg surfer på finn.no om kvelden og ser på båter over 28 fot. Er jeg blitt smittet av trefotsyken?

Kai på Sæverudsøy

Brandasund og Nillo på Skjeret

Ene dagen drar vi til Brandasund og besøker Skjeret Landhandel. Det var Pernille Waage, bedre kjent som Nillo på Skjeret, som kjøpte Skjeret Landhandel i 1922 og drev den hele sitt liv sammen med mannen sin Anton Waage. For sin livslange innsats for handelen og for å gjøre Brandasund kjent, fikk hun Kongens fortjenstmedalje i sølv den 21. november 1983. Det er så mange flotte steder som dette langs kysten vår, og både Line, jeg og guttene synes det er veldig spennende å besøke slike gamle handelssteder som oser av historie. Tenk på alt som har skjedd her og tilsvarende steder langs kysten gjennom årene.

Skjeret Landhandel i Brandasund er i drift den dag i dag og det er utrolig hvor spennende man kan finne i butikken.

En svart bøye?

Nest siste dag av båtferien drar vi på fisketur og jeg oppdager noe rart i sjøen som ser ut som en svart bøye.

– Hva er det? roper jeg til guttene.

Bøyen dupper rolig i vannskorpen, men så beveger den seg og ser rett mot oss! Så dukker den under. Etter vel to minutter dukker den opp igjen.

– Der, pappa! roper minstemann Willem (4) og peker bak båten.

Det er en steinkobbe!

Vi har aldri sett steinkobbe på denne måten før, så det var en stor opplevelse for alle sammen. Vi fulgte den en halvtime før den forsvant ut sundet.

Besøk i båten av våre gode venner Jan-Ove og Gerda.

Verdens beste gruppeklem

Alle gode ting må en gang ta slutt. Så også denne ferien. Etter en ukes båtferie retter vi baugen hjemover. Selv om det blåser friskt over Selbjørnsfjorden, så koser vi oss masse underveis og båten danser på bølgene i retning Bjørnefjorden og Drange. Rett før vi ankommer kaien stopper jeg båten.

– Hør her, alle sammen. Tusen takk for en veldig fin ferie sammen med dere, sier jeg. – Dette har jeg drømt om helt siden jeg var på alder med dere…

Så kjenner jeg det vokser en klump i halsen og stemmen skjelver litt. En tåre presser på.

– Det er veldig fint å ha delt denne opplevelsen med dere, sier jeg og får en herlig gruppeklem i retur.

Denne krabben fant Lyder. Den har en rar klo.

Den der korianderen…

Soverposer, sko, klær, toalettvesker, hengekøye, tarp og campingstoler. Det er like mye som må ut av båten som vi pakket inn en uke tidligere. Korianderen som Line absolutt måtte ha med seg – tror du den ble spist? Nei! Så det var en ganske vissen koriander vi tok ut av båten og inn i bilen. Vi har kun noen få dager hjemme til ompakking før vi skal videre til fjells. Jeg laster bilen til den er smekkfull før avreise til fjellet – men hva tror du Line kommer luskende med helt til slutt og plasserer i koppholderen på dashbordet?

Helt riktig! Korianderen!

Drømmen om større båt

Drømmen om større båt

Vi er en båtglad familie på seks som burde fikset huset, byttet ut den gamle dieselbilen med en ny el-bil og oppgradert uteområdet. Istedet kjøpte vi en Askeladden P76 Weekend 2020-modell. Mange vil kalle det galskap, men noen ganger er galskap den eneste rette vei!

Av Andrè Marton Pedersen, Båtens Verden

Stolt båteier!

– Ja, takk for handelen da og gratulerer med ny båt, sier båtforhandler Jonathan Dyrstad i Båtens Beste på Askvik i Os. – Nå kan du kjøre avgårde med den nye båten.

Jeg stirrer på ham. Skal jeg kjøre nå? Bare ta denne båten med meg? Er den virkelig blitt min?

Annonse

Drømmen om båt

Det startet i 2011. Jeg og min samboer Line hadde to barn, bodde i Bergen og drømte om en skjærgårdsjeep. Vi var begge vokst opp med sjø og fiske på Os og Tysnes, og ville gi lignende opplevelser til barna våre som vi selv fikk da vi var små. Valget falt på en Askeladden 505 Freestyle med 90 hk. Mercury. Det var en ypperlig og bruksvennlig båt for oss, men familien vokste og i 2015 var to barn blitt til fire. Vår kjære Askeladden begynte å bli for liten for en familie på seks. Men det skulle enda ta flere år før vi fikk kjøpt større båt.

Drømmerier på bryggekanten i Flekkefjord

Året er 2015. Line og jeg sitter på en naustebrygge i Flekkefjord, ser utover sjøen og nipper til et glass fransk Laroche Chardonnay. I leia ser vi daycruisere, styrhusbåter, cabincruisere og sjarmerende snekker. Familier med fiskeutstyr, hvitost-skiver, barnehåver, kald cola og solbriller. Det ser forlokkende ut. Drømmen om en større båt får for alvor fotfeste. Båten vi drømmer om må vi kunne fiske fra, den må ha overnattingsmulighet, men samtidig være lettbent nok til å bringe oss kjapt ut til ulike øyer og friluftsområder. Vi kjøper båtmagasiner og drømmer oss vekk på Finn.no. Hvilken båt passer for oss? Jakten er i gang!

Konkurranse mellom barna om å fange flest mulige snøfnugg i munnen.

Vendepunktet en iskald vinterdag

Det er tidlig mars 2020, og vi er alle seks ute på en av årets første båtturer. Det er meldt fint vær, men snøen laver ned rundt oss. Barna i baugen krangler om sitteplass. Minstemann Willem (4) løper rundt i den lille båten vår, dunker borti fiskebøtten, velter matkurven og det er mildt sagt kaos. Jeg slapper overhodet ikke av. Min samboer Line er oppgitt. Barna krangler.

De siste årene har vi hatt over 50 båtturer i sesongen. Vi liker oss alle godt til sjøs, og da må vi ha en båt som passer familien. Det var nå på tide at drømmen ble virkelighet.

Denne iskalde marsdagen med neglsprett og rød nese gjorde at André og familien for alvor skjønte at det var på høy tid med styrhusbåt.

Perfekt match

Jeg hadde tidligere snust på Askeladdens nye P92 SUV, men den båten ble både for stor og i dyreste laget for oss. Modellen har foreløpig ikke kalesjeløsning på akterdekket, noe vi gjerne vil ha. Da jeg oppdaget P76 var det perfekt match! En perfekt båt til vårt varierte bruk. Passe stor, mulighet å fiske fra den, ha dagsturer og samtidig overnatte om vi ønsker det.

– Der har vi båten vår! sa jeg til Line og viste henne den på YouTube – og vips, som et lynnedslag, var hun like forelsket som meg i P76. Men båten koster godt over millionen med ekstrautstyr. Skulle vi virkelig ta oss råd til det når det er flere andre ting vi heller burde brukt penger på?

Dreggen er kastet og vi ligger på ettermiddags-svai i Lysevågen.

Nye horisonter i syne

Huset vårt hadde trengt en oppgradering utenfor, og det er mange andre ting vi heller burde brukt så mye penger på. Det blir også en mer krevende økonomisk situasjon med et ekstra båtlån og ekstra utgifter som må betales. Et annet element er koronakrisen og fallende oljepris. Hvordan ser verden ut om et år? Om tre år? På den andre siden står kronen svakt, og det kan være gunstig å kjøpe båt nå. Og når nordmenn vil feriere mer i eget hjemland påvirker det båtprisene med økt etterspørsel? Det er mange tanker som melder seg. Kanskje vi burde droppet å kjøpe båten. Spart pengene, eller brukt de mer «fornuftig». Vi satser stort hvis vi går «all in» med et slikt båtkjøp, men til slutt støtter oss til den amerikanske forfatteren William Faulkner som sa at «Du kan ikke søke mot nye horisonter uten å våge å miste kysten av syne». Vi bestemmer oss for å kjøpe båten!

Annonse

Den uutholdelige ventetiden

Dagboksnotat 16. april 2020, dagen før overlevering: «Det er en ulidelig lang og pirrende ventetid frem til jeg kan hente vår nye båt i morgen. Guttene er helt i 100!»

De siste ukene har vært uutholdelige. Vi gleder oss veldig mye til overleveringen, og allerede ti dager før jeg skulle hente båten, hadde jeg pakket ned alt jeg ville ha med i båten i to esker. Kasteline, signalfløyte, svamper, kortstokk, gaffatape, kikkert, oppblåsbar pute, førstehjelpssett, slakk line, kaptein-kjeks, hengekøye, båtknute-bok, antibac, tennstål, strandkrabbe-fiskesett og mange andre ting. Alt er klart. Jeg er klar. Superklar! Line ler og mener jeg er som et barn som venter på julaften. Kan ikke tiden gå litt fortere?!

FROKOST i Humlevika, Tysnes.

Overleveringen

Hjertet hamrer når jeg møter båtforhandler Jonathan Dyrstad i Båtens Beste. På kaien ligger P76 som jeg snart skal overta, men først har vi en to timers grundig gjennomgang av båten. Navigeringssystemet, toalettet, strøm, ekkolodd, vann, saltvannspumpe, det elektriske anlegget. Ja, det er mye å lære seg. Jeg kjenner jeg blir varm i toppen. Det er mye informasjon å forholde seg til. Det meste blir gjennomgått. Båten blir overlevert!

– Ja, takk for handelen da og gratulerer med ny båt, sier Jonathan. – Nå kan du kjøre avgårde med den nye båten.

Jeg stirrer på ham. Skal jeg kjøre nå? Bare ta denne båten med meg? Er den virkelig blitt min?

Han ser på meg. Skal jeg ikke kjøre avgårde? Vel, det er ikke noe å vente på. Jeg vrir om tenningen og hører et høyt pip. Trykker på knappen og motoren starter! Den første turen er i gang!

Morgenstund: Første natten i P76 gikk som en drøm. Med tre personer foran og tre personer sovende akter var det riktignok trangt, men det gikk helt fint.

Vår første tur

Jeg kjører avgårde alene i vår nye Askeladden P76 og føler meg oppspilt. Det er en uvirkelig følelse. Line og guttene kommer løpende ned til kaien idet jeg legger inntil. Stemningen er på topp, og de liker båten veldig godt. Den første turen vår går til Våge på Tysnes. Uvant som jeg er med så stor båt, synes jeg det er litt vrient å legge til kai, men Line og Bo er gode matroser og hjelper til og tar imot. Så herlig det er å være på vår første tur! Det er nydelig sommervær og Bo (11) og Sune (9) bader fra båten med kun ni grader i vannet. Bo haler opp en torsk på to kilo fra kaien. Som fersk båteier er jeg naturlig nok livredd for fiskeblod i båten og fisken sløyes på land. Så kjører vi videre til Humlavika og legger oss til for natten. P76 har overnattingsplass for tre personer. Vi er seks, men vi finner en løsning. De to eldste og meg legger oss i frontkabinen, mens Line og de to minste ligger på sengen på akterdekket. Varmeapparatet står på 18 grader. Utenfor fryser vannperlene til is på båten. Inne har vi det varmt og godt.

Med en kokeplate i båten må man være litt lur og gjøre matlagingen litt enkel. Denne gang ble det mexicansk gryterett.

Nattens magi

Om natten våkner jeg og må slå lens. Jeg står opp og oppdager en så nydelig stjernehimmel som jeg sjelden har sett før. Tusenvis av stjerner titter ned på meg, men det som skal overraske enda mer er det som er under meg. For når jeg titter på vannskorpen oppdager jeg et enda heftigere skue. Morild! Når jeg drar hånden gjennom vannet er det som rene stjerneskudd i vannflaten. Blinkende, små stjerner. Det er planktonarten Noctiluca som lager dette spesielle lysshowet. Klokken er to på natten, men jeg vekker likevel resten av familien.

– Dette må dere se! Det er rene magien.

– Det var utrolig fint, sier Bo.

Neste morgen våkner vi til svanefar og svanemor som lurer på hvem som har kommet på besøk. Etter en lat frokost kaster vi fortøyning og krysser Bjørnafjorden og hjem til Os hvor vi bor. Vår første tur er over og vi kan ikke vente med å komme i gang med neste båttur!