Lykken uten landstrøm

Lykken uten landstrøm

Flere båtfolk søker mot uthavner i stedet for tette gjestehavner. Samtidig drømmer mange om å finne sin egen vik for komme nærmere naturen og kystidyll. Da må vi klippe navlestrengen, selve landstrømkabelen – ta noen grep for å leve uten landstrøm.

Av Trond J. Hansen, Båtens Verden

Moderne båter bruker mye strøm, og det gjør vi også. Det er så uendelig mye som skal lades, så mange apparater vi (kanskje) trenger. For å få mer tid uten landstrøm, er vi helt avhengig av å redusere strømforbruket i båten. Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Vi må sette opp et strømbudsjett. Dessverre er batteribanken en dårlig bank, du har aldri så mye som du tror på kontoen.

LITT BEDRE: AGM eller Gel-batterier gir deg litt bedre betingelser i batteribanken. De tåler bedre nedtapping enn tradisjonelle syrebatterier og er også tryggere siden de er lukket.
BATTERIBANK: Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Startbatteriet lever normalt sitt eget liv og skal ikke brukes når man har fortøyd.

Ikke så mye som du tror

Den dårlige avkastningen kan vi forklare. For batteribanken snakker vi om hvor mange amperetimer (Ah) vi har til rådighet. Ideelt sett skal du på et 100 Ah batteri kunne bruke for eksempel 5 ampere i 20 timer. Slik er det ikke i virkeligheten, for en av egenskapene til et tradisjonelt blybatteri er at hvis du utlader det med mer enn 50% vil det bli varig svekket. I tillegg kommer at det går raskt å lade et batteri opp til 80-85% av kapasiteten, men det tar lang tid å fylle det helt opp. Du må ha kjørt motoren ganske lenge (8-16 timer) for å fylle banken helt opp. I praksis vil det si at om du flytter deg mellom lokale havner kanskje bare har tilgjengelig 35 Ah av ditt batteri på 100 Ah. Har du en typisk batteribank på 300 Ah vil du med oppladete batterier ha maks 150 Ah til disposisjon før batteriene skades. Kanskje har du bare rundt 100 Ah. Regnestykket er ikke så ille om du bruker AGM-batterier eller gel-batterier. De tåler mer utlading, helt opp mot 80 %. Om vår batteribank på 300 Ah hadde vært helt oppladet, kunne vi i teorien brukt 240 Ah før batteriet tok skade. Du bør legge inn en god sikkerhetsmargin. For egen del har vi lagt inn et varsel på batterimonitor når mer enn 60 % er brukt.

LITHIUM: Lithium-batterier er utvilsomt fremtiden. De tåler å lades ut og er raske å lade opp. Ulempen er at de er dyre, men ikke nødvendigvis på sikt – siden de har lang levetid og gjør båten lettere.

De moderne lithium-batteriene tåler å lades helt ut, og har også mange andre fordeler; liten og lett (75 % lettere), lang levetid og raskere lading. De fleste litium- batterier kan lades fra tomt til fulladet på 2-4 timer, litt avhengig av båtens dynamo. Ved normalt bruk trenger du kanskje bare å kjøre 1-2 timer for å komme i havn med toppet batteri. Det kan gi deg lengre tid i uthavner. Mange Lithium-batterier kan leveres med blåtann, slik at man ved hjelp av en app på brett eller smarttelefon kan få full informasjon om lading og batteriets tilstand. Ulempen med denne type batteri er selvfølgelig at de er ganske dyre, rundt 9 tusen for 100 Ah batteri (med blåtann).

BATTERIMONITOR: For å ha kontroll over strømforbruket kan du montere en batterimonitor. Vi ser shunten som plasseres nær batteriet og hvor all strøm skal gå gjennom for å bli målt. Modell fra Victron Energy.

Batterimonitor

For å ha kontroll over strømforbruket kan du montere en batterimonitor, en batterimåler. Etter vår mening er dette et av de beste hjelpemidlene du kan ha i båten. Monitoren forteller hvor mye strøm som til enhver tid brukes, og hvor lenge strømmen vil vare med aktuelt strømforbruk. Forteller også hvor mye batteriene lades, enten det er fra dynamo eller batterilader. I tillegg får du en mengde annen informasjon om batteriene, både forbruksbatteri og startbatteri. Med et slikt instrument installert kan du overvåke strømforbruket nøye, noe som gjør at det er betydelig enklere å redusere forbruket. Du ser straks effekten av å slå av noe. Det kan settes varsel når batteribanken når for eksempel 50 %. Installasjon er relativt enkel, men krever likevel et du er litt praktisk anlagt og har litt kunnskaper om strøm i båt. De kommer med en shunt (sensor) tilpasset batteristørrelse. Denne settes opp i nærheten av batteriene. Pris batterimonitor fra cirka kr 1 500,-. Det finnes et par enklere løsninger for dem som ikke er så teknisk anlagt når det gjelder installasjon.

RADIO: Har du en radio med batterier om bord kan du bruke denne i stedet for stereoanlegget. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden.

Strømtyvene

En målsetting om du liker å ligge i uthavner bør være å kunne greie seg minst tre døgn uten å måtte lade batterier. Da må vi iverksette tiltak for å spare strøm. Uten tilgang på landstrøm må vi rett og slett leve litt annerledes om bord.

  1. Slå av alt som ikke er nødvendig å ha på straks du kommer i havn.
  2. Slå av hovedbryteren hver gang du går i land. Sørg for å lade mobiltelefoner, kamera, datamaskiner og så videre når du er på landstrøm eller når du kjører motor.
  3. Minn alle om bord om viktigheten av å slå av lys som ikke er nødvendig å ha på.
  4. Reduser bruk av vann, elektrisk toalett og varme mest mulig.
  5. Ha alternativ oppvarming tilgjengelig.
Annonse

Her er noen av stedene du kan spare strøm:

Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Nyere båter har LED-lamper, og da er dette problemet betydelig redusert. Har du det ikke selv, er det enkelt å bytte – enten å bytte bare pærer eller hele lampen. Slå av alt lys som ikke trenger å stå på. Minn gjester om å slå av lys på toalett og lugarer. Bruk gjerne parafinlampe i stedet for strøm. De avgir også varme, kanskje kan dieselvarmeren få litt færre driftstimer.

Kjøleboksen trekker strøm så lenge den er på. Typisk bruker en kjøleboks på 50 liter 5 A når den er i drift, gjennomsnittlig cirka 0,7 A. En kjøleboks er bedre enn et kjøleskap. Ved å ha frosne kjøleelementer i kjøleboksen holder den seg lenger kald. Frossen juice eller andre frosne varer gjør samme nytten. La boksen/skapet stå åpen så kort tid som mulig. Det finnes kjølebokser som er veldig gjerrige på strøm. Noen har et system som magasinerer kulden, andre en slags varmeveksler på utsiden av skroget. Isotherm har et system som kalles Smart kontroll med funksjoner som kan gi opp til 30-50% besparelse i strømforbruk. Kan ettermonteres på alle Danfoss DB35F og DB50F kompressorer (ca 60% av alle kompressorer i båt). Smart-kontroll koster cirka kr 1700,-.

LED: Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Nyere båter er utstyrt med LED-lamper. Har du det ikke selv, så er det enkelt å bytte. En LED-lampe bruker bare cirka 20% av strømmen en halogen-pære gjør. Foto: Pressebilde Båtsystemer.

Varme: En vanlig dieselvarmer bruker mye strøm. For eksempel bruker en 5,5 kw dieselvarmer fra Eberspächer (D5) 7,1 A på fullt. D4 (nå M2 D4) fra samme produsent bruker 3,3 A på full effekt. Vurder hvor mye du må kjøre varmeren. Holder du båten lukket behøver du ikke kjøre dieselvarmeren så lenge for å holde varmen. Isolerer du varmluftsrørene vil effekten av varmeren bli bedre. Du trenger ikke å ha «T-skjortetemperatur» i båten. Ha gjerne noen alternative varmekilder om bord, flyttbar gass- eller parafinovn. Da har du dessuten backup ved feil på dieselvarmeren.

Vann og toalett: Trykkvannspumpen til ferskvann bruker mye strøm når den er i drift, gjerne 10-12 A. Normalt er ikke samlet driftstid så høy. Det er det heller ikke for elektrisk toalett, som typisk trekker rundt 15 A når det er i bruk. Ikke la vannet stå å renne, for eksempel når du pusser tenner. Ligger du i uthavn må du likevel spare på vannet. Ved dusjing går både trykkvannspumpe og dusjpumpe som pumper ut vannet. I tillegg vil stort vannforbruk redusere tid i uthavn. Du kan vente med dusjingen til du kommer til en gjestehavn – eller hjem.

Annonse

TV og stereoanlegg: Lyd og bilde er noe som stjeler mye strøm. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden. Lær ungene at de ikke trenger å bli underhold av en skjerm hele tiden. Har du en radio med (ladbare) batterier om bord kan du bruke denne i stedet for stereoanlegget. Slå apparatene helt av, ikke la dem stå i standby.

Elektronikk: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Elektronikken er hovedsakelig til bruk under fart. Slå av all elektronikk straks du kommer til land. Vær oppmerksom på at fjernkontroller trekker strøm om de ikke er slått helt av. Det er ikke påkrevet å ha VHF på ved landligge. Ha gjerne en egen bryter for alt elektronisk utstyr, slå denne av i havn.

ELEKTRONIKK: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, GPS, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Slå av all elektronikk straks du kommer til land.

Småtyvene: Fjernkontroller til ankervinsj og baugpropeller trekker strøm. En inverter som er påslått er en strømtyv, selv om det ikke er belastning på. Alle små diodelamper krever sitt. Det samme med målere, som til dieseltank og septik, gassalarm, lensevakter og røykvarslere koblet til 12 volt anlegg. Hver av dem stjeler ikke mye, men til sammen blir det litt. Slå av alle fjernkontroller. Let etter strømtyvene for å se om det er noe mer du kan slå av. Vi anbefaler ikke å koble ut røykvarslere og gassalarm.

STRØMAGGREGAT: Et strømaggregat kan brukes for å etterfylle strøm på batteribanken. Dog bør også dette brukes med varsomhet i uthavner.

Tilførsel av strøm

Ønsker du å lade batterier uten landstrøm er det mest åpenbare å kjøre motoren en viss tid. Som vi har sett må du imidlertid kjøre motoren ganske lenge for å fylle opp batteribanken. Litt motorkjøring vil likevel fylle godt på, avhengig av dynamo og hvor store batterier som skal lades. Det er ikke ønskelig og populært å kjøre motor i uthavner.

Strømaggregat: Et godt alternativ til å kjøre motor kan være et lite strømaggregat. Det bråker en del og bør brukes med varsomhet i uthavner. Med fornuftig bruk kan det «booste» batteriene litt, men er ikke en erstatning for vanlig landstrøm.

Annonse

Brenselcelle: Efoy har ladere/generator som går på metanol. Disse er helt lydløse og avgir ingen farlige gasser. Men de er kostbare, cirka 28 tusen for den minste modellen som har en ladestrøm på opptil 3,3 A (80 Ah/dag). Ligger du mye i uthavn kan det være en god investering. Metanol kjøpes på 5 eller 10 liter kanner og fungerer som «patroner», ingen fare for søl ved påfylling. Installasjonen er enkel, men apparatet krever litt plass.

SOLCELLER: Montering av solcellepanel kan være et godt alternativ for å lade når man er uten landstrøm. De er blitt både rimeligere og bedre.

Solcellepaneler har de siste årene blitt både bedre og billigere, og kan være et godt alternativ for å få tilført strøm. Skal du ha særlig utbytte må du opp i litt størrelse og panelet krever en del plass. Som en tommelfingerregel sier man gjerne at et panel på 70W dekker halve dagsforbruket til en bobåt. De kommer i mange utforminger og størrelser. Eksempel på størrelse: Sunbeam 54W Flush solcellepanel 545x535x3 millimeter. Kommer enten som tynne, fleksible paneler eller stive paneler på aluminiumsramme. De fleksible kan man trå på og kan monteres på dekk. Fleksible er dyrere enn dem på ramme. Det er blitt et veldig stort utvalg i sammenleggbare paneler. Disse kan settes opp når man har fortøyd og kan lett plasseres på solfylte steder. Montering av solcellepaneler er relativt enkel, men det kan være en utfordring å finne en fornuftig plassering. Det er viktig at det ikke er noe som skygger for panelet. Til solcellepaneler trenger man en laderegulator. Mange av de sammenleggbare panelene kommer med innebygget regulator og kobles enkelt til batterier ved hjelp av kontakter.

Vindgenerator: I seilbåt, og særlig blant langturseilere, er det vanlig å bruke vindgenerator – som lader mer dess mer vind det er. En slik kan gi et godt strøm-bidrag, men det er ikke vanlig å bruke vindgenerator i motorbåt.

OPTIMALISERT LADING: Laderprodusenten CTEK har utviklet et smart ladesystem uavhengig av nettstrømforsyning (landstrøm). Kan kombineres med alternative strømkilder, som solcellepanel.

Optimalisering av lading: Lykken uten landstrøm! Systemet består av to ladere, D250SA og Smartpass 120. Begge kan brukes for seg selv, men sammen er de ekstra smarte. Prinsippet er at man ved avansert teknologi optimaliserer ladingen fra dynamo, slik at man oppnår effektiv lading selv på korte turer. Systemet har en mengde intelligente funksjoner for å ta best mulig vare på både start- og forbruksbatteri og for å redusere strømforbruk. Noe som er veldig smart, er at det er mulig å koble til alternative ladekilder fra solceller eller vindgenerator Når solcellepanelet kobles til D250SA, trenger man ikke å bruke egen regulator, som ellers er påkrevet. Når motoren går lades batteriene både fra dynamo og solcellepanel – når man har fortøyd bare fra solceller. Systemet er ganske dyrt, du må ut med rundt 6 tusen kroner for hele pakken – men du kan kanskje spare en ødelagt batteribank. Systemet sikrer også startbatteriet.

Annonse

Til slutt minner vi om at det ikke bare er strømmen du må i tankene, men også tankene.

Sørg for å redusere vannforbruket, ikke sløs med vannet. Bruk toalett fornuftig slik at septiken ikke fylles opp.

UTEN LANDSTRØM: Mange av oss ønsker å bruke uthavner i større grad, finne vår egen vik og komme nærmere naturen og kysten idyller. Da er vi helt avhengig av å redusere strømforbruket i båten. Fra Bjørnsund.

Vårpuss i forkant

Vårpuss i forkant

Du kan gjøre mye av vårpussen før det blir sol, varmt i været og det nærmer seg sjøsetting.
Av Trond J. Hansen, Båtens Verden

Når vårpussen står for døren, er det alltid hektisk. Det skal vaskes, poleres og smøres bunnstoff. Og så er det alt det andre; kalesje som skal vaskes og impregneres, tau som skal stelles, fendere som skal gjøres fine. Mye av vårpussen kan du gjøre allerede nå, så får du mer tid på sjøen når den tid kommer.

FAGFOLK: Mange bruker fagfolk til å ta service på motor og andre tekniske innretninger. På våren har alltid serviceverkstedene det travelt, ofte med lange ventelister. Bestill service i god tid. Mye av servicearbeidet kan like gjerne gjøres i god tid før sesongen, for eksempel service på motor.

Motor

Oljeskift og bytte av filtre (olje og drivstoff), kan du like godt gjøre i forkant av sesongen. Ideelt sett kan dette gjøres allerede på høsten, slik at motoren har frisk og ren olje gjennom hele vinteren.

  1. Når du er i motorrommet, sjekk impelleren til og bytt om den er slitt.
  2. Dersom du bruker fagfolk til å ta service på motor og annet teknisk, er det smart å få gjort dette før vårpuss. Da skal plutselig alle ha service og det kan bli lang venteliste på slike tjenester.
Annonse

Dieselvarmer

Dieselvarmer har de fleste i en bobåt, og den trenger vedlikehold. Spesielt er det glødeplugg/glødestift som trenger stell eller å bli byttet. Også filtre i drivstofftilførsel bør byttes. Dette er arbeid som like greit kan utføres før sesongen tar til. Du kan gjøre det selv, eller du kan levere inn brenneren for service. Som med motorvedlikehold er det smart å levere inn når det er rolig på verkstedet, ikke midt i tiden for vårpuss.

TOALETTSYSTEM: Det er ikke hyggelig om det oppstår lekkasjer i toalettsystemet. Bruk sitronsyre eller eddik til rengjøring av toalettsystem. Eventuelt også spesialmidler.

Toalettsystemet

Det er veldig irriterende å oppleve at toalettet ikke fungerer ordentlig når du er på tur. Med litt enkelt vedlikehold kan du spare deg for ergrelser.

  1. Alle pumpetoaletter har en tilbakeslagsventil, en såkalt jokerventil, som sitter i pumpehuset. Er det avleiringer eller skade på denne, vil det bli tilbakeslag i toalettskålen. Denne må rengjøres eller byttes hvert år, du gjør det enkelt selv. Bruk gjerne eddik eller sitronsyre for å ta bort kalkavleiringer.
  2. Ha litt hvitvinseddik i doskålen og pump dette gjennom systemet. Da får du bort mye av kalkavleiringene i systemet.
  3. Slangene i toalettsystemet bør byttes cirka hvert femte år, og det kan eventuelt gjøres før sesongen. Bruk gasstette septikslanger, som blant annet hindrer ammoniakklukt som kommer fra urinen. Andre slanger er gjerne vanntette, men ikke lukt-tette. Husk doble slangeklemmer i hele systemet.
  4. Septiktanken kan rengjøres med spesialmidler eller sitronsyre/eddik (ikke aluminiumstanker) og rikelige mengder ferskvann.
KALESJEVASK: Før vårpuss er en fin tid for kalesjevask. Bruk spesialmidler eller for eksempel Biotex (som er mye rimeligere). Skrubb duken med myk børste og svamp.

Stell av kalesjen

Av egen erfaring vet vi at dersom vi ikke har stelt kalesjen før sesongen tar til, er det ikke sikkert det blir gjort i det hele tatt. Kalesjen bør uansett ikke stå på båten om vinteren. Det kan føre til jordslag og frost kan sprenge sømmene.

Annonse
  1. Sjekk kalesjen visuelt, både selve kalesjen og bøyler. Se at sømmene er hele og at det ikke er skade på vindusfolier. Bytt kalesjestrammere og strikk som er dårlig.
  2. Vask kalesjen med egnet vaskemiddel, enten spesialprodukter eller Biotex. Legg den gjerne i bløt i badekar i lunkent vann. Vask grundig med svamp. Bruk myk børste på inngrodd smuss og grønske. Mot jordslag finnes det spesialmidler. Syntetiske vaskemidler, som for eksempel Zalo, nøytraliserer impregneringen og gjør det vanskelig å få den til å sitte. Bruk av høytrykksspyler kan skade duken.
  3. Skyll kalesjen grundig i ferskvann for å få ut såperester. Kalesjen tørkes før impregnering. Unngå hurtigtørking i høy temperatur, da kan kalesjen krympe.
  4. Bruk et impregneringsmidler som trekker godt inn i duk og sømmer og ikke bare legger seg som et belegg på overflaten. De fleste midler påføres mest effektivt med pensel, liten rulle eller svamp.
  5. Gå også over glidelåser (smøres) og vindusfolier, som enkelt kan vaskes med vanlig vindusspray og tørkes med mykt papir.
  6. Om du ikke ønsker å gjøre kalesje-arbeidet selv, kan du få en kalesjemaker eller seilmaker til å gjøre jobben – alt fra vask og stell, til reparasjoner og omsøm. Sømmer holder normalt 5-7 år, duken dobbelt så lenge. Det koster ikke mye å få lagt nye sømmer eller å få byttet vindusfolie i kalesjen. På våren har seilmakerne det travelt og ventetiden er lang. Det lønner seg å være tidlig ute.
  7. Har du seilbåt, kan du gjøre tilsvarende arbeid med lazybag og bomtrekk.
TAU: Gå over fortøyningstau og sjekk at det ikke er skader/gnag på tauene. Bytt eventuelt tau du ikke stoler på.

Tid for tau

Å starte båtsesongen med rene og nyoverhalte tau gir en god følelse. Vi bør også gå over tauverket av sikkerhetsmessige grunner. Bruddstyrken og egenskapene vil bli bevart lengre ved vask og stell, og tauene vil også få lengre levetid. Om båten ikke er i bruk om vinteren anbefaler vi at du tar hjem alt du har av tauverk for vask og vedlikehold.

  1. Det enkleste er å bruke vaskemaskinen. Legge tauverket i en tett, lukket pose – for eksempel et putetrekk eller dynetrekk med knute foran åpningen. Du kan bruke vanlig vaskemiddel og kjøre maskinen på 40 grader finvask.
  2. Om tauene er veldig skitne kan du legge dem i bløt i en stamp med vaskemiddel, for eksempel Biotex eller grønnsåpe, før du vasker dem i vaskemaskin.
  3. Dersom du har ankerline med blykjerne bør dette ikke kjøres i vaskemaskin og i alle fall ikke sentrifugeres. Legg det i bløt og gå over med skrubb. Et rengjort ankertau sitter mye bedre i ankervinsjen enn et som er skittent og sleipt.
  4. Tauverket bør lufttørkes og ikke tørkes i tørketrommel. Etter at det er tørket kveiler du tauene pent opp.
  5. Småskader på tau kan du utbedre med krympestrømpe eller elektroteip. Om det er større skader bør du skrote det eller kutte bort den skadde delen og lage småtau av uskadde rester.
  6. Når du holder på kan du benytte anledningen til å sjekke endene, at de ikke er oppfliset. Det enkleste er å låse endene med teip eller krympestrømpe, men du kan også gi deg flid med å lage fine taklinger på tauendene.
FENDERE: Det tar seg dårlig ut med skitne fendere på en nypolert båt. Dessuten bidrar skitne fendere til å matte skrogsiden.

Fine fendere

Som med tauverk er det kjekt å starte sesongen med rene og pene fendere. Det tar seg dårlig ut med skitne fendere på en nypolert båt. Dersom du har båten på land, ta alle fendere med hjem for vask og stell.

  1. Bruk et egnet middel for rengjøring av fendere. Vi har prøvd en mengde spesialprodukter og få av dem har vært bedre enn rimelige husholdningsprodukter som Jif og Ajax. God erfaring har vi med Maritim sin Fendrerrens og Extreme Universal Cleaner.
  2. Vask også fendertauene. Bytt dem om de er dårlig. Dersom du bruker fendertrekk, vask dem også.
FISKEBØRSTE: Bruk tannbørste og en fiskebørste til rengjøring av vanskelige steder på jollen, for eksempel ved limkant.

Ren jolle

Det tar seg ikke godt ut om du har en nystriglet og fin båt, men henger en skitten jolle på hekken. Rengjøring av den kan du ta hjemme, i garasjen eller der du har plass.

  1. Det finnes mange spesialmidler for vask av joller, men vi har veldig god erfaring med Extreme Universal Cleaner, som vi i flere år har brukt til det meste av vask i båt. Middelet sprayes på og får virke en liten stund før man går over med svamp, gjerne melaminsvamp ­– såkalt mirakelsvamp.
  2. På vanskelig tilgjengelige steder, ved limkanter, fenderlist, på årefester og så videre kan du bruke tannbørste og en såkalt fiskebørste for å få bort smuss og grønske. Dette fungerer veldig bra.
  3. Etter at gummibåten er spylt med ferskvann og tørket i solen, kan du gå over med Maritim sin Fendershine eller tilsvarende. Da får gummibåten tilbake mye av sin glans og en glattere overflate som er lett å holde ren. Ren lykke å ha den med seg.
Annonse
SJEKK VEKTEN: Ved oppblåsbare vester skal du sjekke at CO2 patronen er i orden. Dette gjøres ved at den veies på en brevvekt og vekten skal da samsvare med det som er stemplet på patronen. Om de ikke holder vekten tyder det på at patronen er tom.

Sikkerhet

Husk at spesielt de oppblåsbare redningsvestene krever vedlikehold og stell. Det er også noe som er lett å glemme når båtsesongen har tatt til. Kanskje tar du med deg en redningsvest som ikke fungerer. De ulike produsentene av vester bruker ulike deler, men det vanligste er utløsermekanismer er fra produsentene «Halkey Roberts» og «United Moulders». Prinsippet er det samme for begge modellene.

  1. Foreta en visuellsjekk av vesten for å se at det ikke er skade på den og at sømmene og webbånd er hele. Blås den gjerne opp gjennom munnstykke og la den ligge over natten. Da skal den fortsatt være godt fylt (men nok litt slappere).
  2. Skru løs CO2-patronen og sjekk at den ikke er punktert. Vei den for å være sikker på at den er i orden. På patronen er det stemplet en nominell vekt. På en 33 grams patron er dette vanligvis 140 eller 141 gram. Bruk en nøyaktig kjøkkenvekt for å veie patronen. Det aksepteres et avvik på +/- 2 gram. En patron som er tom for CO2 veier cirka 107 gram (140 gram–33 gram=107 gram). Blir patronen veid og funnet for lett, må den byttes. Det anbefales at man uansett bytter patronen ut hvert 5.-6. år. Patronen er stemplet med produksjonsdato.
  3. De fleste vestene fungerer slik at det som gjerne kalles en salttablett utløser vesten om man faller i vannet. Denne salttabletten har en datostempling som må sjekkes. På United Moulders-utløserne er det stemplet en utløpsdato på beholderen (Cartridge), for eksempel «Expdate 0321». Det indikerer at den er holdbar til mars 2021. Er den gått ut på dato byttes beholderen, noe som er svært enkelt. På Halkey Roberts-mekanismen må du skru av plastdekselet i bunnen. Der finner du en rund, gul salttablett – kalt «bobbinen». Den er stemplet med en produksjonsdato. Tabletten er godkjent 3 år etter denne dato. Dersom salttablettene er utgått på dato risikerer du at de er blitt forsteinet, og at de derfor ikke vil fungere. Ha alltid liggende rearmering-sett til minst en vest i båten, slik at du kan sette i stand utløst vest.

Ligg trygt på svai

Ligg trygt på svai

Det finnes mange kostbare råd for å føle seg trygg når man ligger på svai – og her er en del grunnleggende gode tips og erfaringer for å bevare nattesøvnen.

At vi personlig har opplevet en del situasjoner som kunne vært unngått, forsterker vårt syn på at en repetisjon kan være nyttig. Vi skal være varsomme med våre råd, det er lett å bli tatt for å være besserwisser, og det vil vi unngå!

De fleste erfarne svailiggere vil sikkert ha sin gode oppskrift, og her kommer noen av våre.

Hva slags anker?

Dette er et farlig saksområde, men her er undertegnedes erfaringer:

La oss koke antall ankere til tre hovedgrupper: Bruce-anker, CQR- og andre plogankere og Rocna-ankeret.

Bruce er antagelig det ankeret som er mest brukt i Norge. Veldig bra unntatt på gressbunn. CQR og delta har mye av de samme egenskaper.

Rocna er et nytt anker på full fart inn i båtene. Rocna-ankeret, som er designet av seileren Peter Smith fra New Zealand, ligner på Delta, men med en bøyle på tvers for å hindre at det legger seg på ryggen. Spissen, som lett graver seg ned, er mye tyngre enn andre ankere. Ankeret har gjort det veldig godt i de testene det har vært med på, og Båtens Verden er i ferd med å teste dette ut nå. Brucepatentet er gått ut, og mange gode, billige kopier er kommet på markedet, også syrefaste som er pene, og hvor søle ikke fester seg (så godt).

Velger du en av disse, vil du ligge trygt under de fleste forhold, men, og nå kommer et avsnitt som vil skape diskusjoner blant båtfolket og blant teoretikere.

Jeg må presisere at dette er undertegnedes erfaringer og råd jeg vil dele etter svailigge på flere kontinenter gjennom mange år. Dette er ingen fasit!

Bruce-anker. Antakelig det mest brukte ankeret i Norge. Veldig bra unntatt på gressbunn.
Delta-anker. Mange av de samme egenskapene som CQR.
Rocna-anker. Ligner på Delta, men med en bøyle på tvers for å hindre at det legger seg på ryggen.

3x-regelen

Den beste sovemedisin for familien på tur er ikke av farmasøytisk art, men laget av jern, tungt jern. Ombord hos oss har vi en 3x-regel: Veier båten 10 tonn bruker vi et anker som veier minimum 30 kilo. Ankrer vi opp på 10 meters dyp, legger vi ut 30 meter med kjetting. (Er vi alene, og det ustadig vær, legger vi ut mer).

Er det mange båter er det viktig å ta hensyn til disse. Vi kan ikke ta for mye plass. Det er viktig at alle bruker samme regel. Vi ligger jo ofte etter hverandre som en snor når det er mange. Når vinden snur, vil alle ha samme avstand.

Ankre med 3x dybden er en gammel og god oppskrift som brukes i hele verden, igjen, vi snakker om kjetting hele veien. NB: På eksempelvis ti meters dyp, etter at ankeret har nådd bunnen, stopper vi utrusningen av kjettingen, går litt bakk før vi fortsetter slik at kjettingen ikke lager en haug oppe på ankeret. Men, vi venter med å strekke kjettingen til ankeret har fått satt seg. Veldig ofte ser vi at folk setter i bakk umiddelbart og drar ankeret med seg.

Bruk så grov kjetting vinsjen har plass til. Anker og kjetting er dyrt, men i forhold til viktigheten, et det bare nødvendig. Legg mye penger i så stor vinsj du har plass til. Veldig fint om vinsjen kan frikobles, slik at ankeret når bunnen raskt idet det blåser og vinden tar tak i båten. Da unngår du mange ubehagelige situasjoner og engstelige båteiere rundt deg.

Eksempel på grov kjetting, vinsj som kan frikobles med håndbrems
Eksempel på avlaster som hindrer at kjetting gnager på kabellaret og lager lyd ombord.

Pass på naboer

I sommer lå vi, som mange andre, i Sandspollen, Norges mest brukte uthavn, tvers over fjorden for Drøbak. Om natten (selvfølgelig) våknet vi av et dunk i skutesida. En 36 fots seiler sklei langs oss. Vi fikk praiet skipperen og hadde en trosse som vi kunne slenge over til ham.

Han lettet ankeret sitt, som kom opp på utrolig kort tid, og plogankeret veide 7,5 kilo. Det er cirka 10 meters dybde i hele Sandspollen.

Han kjente ikke til 3x-regelen. Det var flaks at han traff oss. Steinene ved Fiskerhytta var neste stopp. Mange er engstelig for å ligge på svai, særlig om natten. Invester i skikkelig utstyr din andre halvdel vil lære å stole på. Morgenbadet er friskere, naboen er lenger unna, du kan seile videre uten å forstyrre andre, ja listen over fordeler er mange. Å ligge på svai, er ingen lett sak, det må læres. Mine tanker går ofte til dem som lærte oss dette.

Merking av kjetting – bare å dyppe den i boksen.

Pål Viriks hurtigbåttips

Pål Viriks hurtigbåttips

Vil du bli en bedre båtfører denne sesongen? Hurtigbåtsjåfør Pål Virik Nilsen har noen gode tips, særlig når du skal kjøre over tretti knop.

Langs Norskekysten blir det fort mange og store bølger å forholde seg til, og det går sjeldent mange dagene mellom hver dag det er litt vind, eller bølger fra dagen før. Problemstillingen er nok ikke helt ukjent for de fleste.

Det er en fin følelse og mestre det å komme seg fort frem i bølgene. Du kjenner hvert hopp og de store kreftene som lages av naturen. Det er brutale krefter som kan herje godt med både skrog og kropp.

Bølgekjøring er noe av det som er mest morsomt – men samtidig mest krevende. Det er når du først kjører i sjø du får svar på hvor god din båt er. Og det er definitivt der man får svar på hvor god føreren er.

Annonse

For optimal bølgekjøring – båten din bør ha:

1) Plenty motorkraft
Skal båten din være optimal for å kjøre fort i høy sjø og tøffe forhold er det viktig at du har nok motorkraft. Har du ikke det som kreves av krefter blir jobben vanskelig. Men stor motor betyr også mer vekt. Og det kan gå utover balansen i båten. Dermed er det utrolig viktig å følge anbefalingene fra produsent om hva som er maks hestekrefter og vekt på akkurat din båt. Du bør ligge oppunder det som er godkjent for å ha maksimal kjøreglede. Mer motorkraft vil hjelpe deg positivt i mange situasjoner.

2) God balanse
Noe annet som er minst like viktig er god balanse i båten. Det anbefales ikke å dra ut i bølger som din båt ikke er laget for.

3) En viss lengde
Lengden på båten vil være utslagsgivende på hvor bra den er under fart i bølger. En lengre båt kan «gape» over flere bølgetopper i stor hastighet. Balansen på en større båt vil naturlig nok bli bedre i bølger og farten kan økes. Mindre skrog kan til sammenligning gå mer ned i bølgene og hoppe og sprette mer. Det er sjeldent behagelig – men kan være moro i noen situasjoner. Alle båter og skrog er forskjellige og krever ulike kjørestiler for å fungere i bølger.

4) Gode seter
På markedet finnes det ekstremt gode stoler – med både gass- og hydraulisk fjæring. Dette er å anbefale da disse tar opp ekstremt mye kraft. Det medfører at du kan kjøre mye tøffere i sjøen enn om du har stoler uten fjæring.

Annonse

5) Håndtak
Det bør være montert håndtak til samtlige i båten. Også passasjerer. Dette for at alle skal kunne holde seg fast under større hastigheter. Særlig når man kjører i store bølger blir behovet for å holde seg fast vesentlig større.

6) Bratt V-bunn
Har båten din en bratt vinkel i V-bunnskroget er sjansen for at den tåler røff kjøring i bølger større. Dette fordi skroget blir som en kniv som skjærer gjennom bølgene. Dette vil også gjøre at den ikke lander like hardt etter hopp. En bratt V-bunnsvinkel vil imidlertidig kreve mer av motoren(e).

Men husk – det er føreren som må tilpasse sin kjørestil etter båten og ikke omvendt.

Når du skal svinge, så planlegg svingen – og husk å ta en kikk bakover.

Du bør fokusere på…

Hold jevn fart
Slakk av farten før du treffer en stor bølge, og gass deg ut av den. Det samme gjelder bølgerekker. Det er som oftest raskere snittmessig gjennom en bølgerekke å slakke litt av før man treffer den første bølgen. Da blir kjøringen blir mykere og tidsmessig kjappere.

Stor hastighet inn resulterer ofte i ukontrollerte hopp og sprett – og man mister lett kontroll. Da må man allikevel slakke av på gassen, og ofte mer enn det man kunne klart seg med i forkant.

Se langt frem
Så og si ingen bølge er lik en annen. Derfor er timing og planlegging to stikkord. Og skal du greie det må blikket ditt være 100-200 meter foran deg (litt avhengig hvor fort du kjører). Det må være nok til at raske korrigeringer på trim/gass kan være mulig før du entrer den bølgen eller vindrosen som kommer. Og da skal også båtens hydrauliske system ha tid for å endre seg.

Ha riktig sitte-/ståstilling
Kraften som kommer ved landing etter et stort hopp på en bølge er ofte sterkere og mer brutalt en du kan forestille deg. Sitter du dårlig kan det få katastrofale følger. Rygg og nakke kan få skader. Derfor er sittestillingen utrolig viktig ved hastighetskjøring i bølger. Sitt derfor på en måte som gir kroppen din best mulig støtte og avlastning mot slag.

Pål Virik Nilsen driver høyhastighetskurs i regi av Redningsselskapet, og er selv en svært habil båtfører – blant annet med båtsport.

Vær alltid parat med ratt, gass og trim

Du må være fokusert og parat til lynraskt å reagere på det du ser, også det du føler gjennom båten.

Vind og bølgeretning

Sidevind vil kunne gi deg slagside. Sjøen vil også sprøyte inn over båten under bølgekjøring i sidevind. Kjører du med bølgene får du en roligere tur enn å kjøre i mot dem – spesielt i brottsjø.

Passasjerene dine

Det er viktig at du som fører kommuniserer med alle passasjerer under turen og sjekker tilstanden deres innimellom. Bølgekjøring tar på!

Ingen bølger er like

Ikke tro at du har funnet «den endelige løsningen» som gjør at du kan ta alle bølger på den samme måten. Ingen bølger er like, derfor kan du heller ikke behandle dem likt.

Annonse

Ha riktig vinkel inn i bølgene

Å angripe en stor dønning rett imot vil alltid føre til store hopp. Stille sekunder og så et brak. Som regel ender det med at gassen går av. Mest på grunn av at føreren føler grensen er nådd med det lange og høye hoppet.

Tar du bølgen litt sideveis vil du kunne holde en større gjennomsnittshastighet og du unngår de verste «sprett hoppene». Det blir som i seiling, der en båt tar en mye lengre vei for å finne vind eller strøm. Den ankommer neste rundingsbøye først selv om båten har reist mange «kilometer» lengre på veien. Kjører du båt i bølger så er det ikke alltid den korteste veien som er den raskeste. Men skal du krysse bølgene litt skrått så vær varsom med at båten kan få en rotasjon sideveis i luften når du får et hopp.

Ha riktig vinkel inn i hekksjø

Å krysse en annens hekksjø er egentlig en ganske enkel manøver. Når du nærmer deg bølgene er det viktig å få baugen på båten ned. Trim litt inn, da vil båten stabilisere seg. Hastigheten vil gå ned, og du får bedre vinkel på skroget til å «angripe» bølgen(e). Har du stor motor med bra effekt så må man også slakke av gassen. Det er den første bølgen som er kritisk og som bestemmer hvor behagelig eller ubehagelig de neste bølgene skal bli.

Den mest ideelle vinkelen man skal ha inn mot en hekkbølge er 45 grader. Det er selvfølgelig umulig å måle, men test ut litt forskjellige vinkler under samme gass og trimforhold så vi du raskt føle hva som fungerer best.

Ligg oppå bølgetoppene

Nøkkelen i bølgekjøring er å prøve å ligge «oppå» bølgetoppene, og dermed unngå de store hullene som kommer imellom. Det er også viktig å prøve og holde propellen i vannet. Det vil si at høye hopp ikke er bra for gjennomsnittshastigheten. Det er viktig å tenke på at det er propellen som skyver båten fremover til enhver tid. Er man ute av vannet i et hopp så er det som en brems.

Litt av samme tankegangen er det når en utforkjører treffer et hopp. Hemmeligheten og ikke hoppe høyt og langt. Derfor runder de av satsen rett før «takeoff». Det samme er det med båten faktisk. Du trimmer baugen litt ned for å forberede «hoppet». Da blir du mest mulig riktig balansert for å komme deg kjapt ut av situasjonen med farten i behold og propellen i vannet. Gassbruken er veldig viktig.

Slik dykker du med båt

Slik dykker du med båt

Dykking er best med båt, og har du dykkerutstyr om bord åpner det seg en helt ny «undervannsverden».

Med båt har du en fantastisk frihet til å komme seg rundt i naturen og se steder som ikke er så lett tilgjengelig for alle. Om det er en holme i Oslofjorden en varm sommerdag hvor strendene langs land er fulle eller om det ute i åpent hav på vestlandet. Frihetsfølelsen og tilfredstillelsen ved å utforske steder du ikke har vært er sterk. Mange som kjenner seg igjen i tilfredsstillelsen ved å oppdage natur langs kysten har også tittet nysgjerrig over ripa en dag med klart vann. Hva er det som finnes der nede? Med båt er du steder hvor det finnes store opplevelser rett under overflaten. Yrende liv med fisk, anemoner, krabber og svaiende tareskog. Kjenner du det krible i kroppen av nysgjerrighet når du ser at solstrålene reflekteres gjennom vannet og treffer havbunnen er kanskje dykking noe for deg?

Det er gjerne mye liv på helt grunt vann der sollyset er sterkest

Et minimum og noe alle som har en båt bør ha om bord, er maske og snorkel. Selv om du ikke har et snev av interesse for hva som befinner seg under overflaten, kan det være nyttig om noe skjer med båten. Har du et snev av interesse kan du ofte se mye kun med maske og snorkel. Det er gjerne mye liv på helt grunt vann der sollyset er sterkest. Med maske, snorkel og kanskje et par svømmeføtter kan du utvikle ferdigheter som fridykker. Å gli ned gjennom vannet i fullstendig stillhet og med full tilstedeværelse gir en fantastisk frihetsfølelse. Du blir raskt flinkere og etterhvert kan du kanskje klare å ta med noen delikatesser opp til en liten forrett? Krabber, østers og blåskjell er det mye av og det er helt innenfor rekkevidde for en fridykker! Spesielt bra er det om du spiser mye stillehavsøsters som har kommet inn for fullt langs kysten opp til Trøndelag. Dette er en ubuden gjest som konkurrerer ut blåskjell og andre arter, og sprer seg raskt. Østers kan du finne helt opp mot land.

Foto: Mikkel Stokke

Dykking med trykkluft

Dykking med trykkluft innebærer en god del mer utstyr, men det gir også helt andre muligheter.

Felles for alle som driver med sportsdykking er nok at de setter pris på naturopplevelsen. Ikke ulikt en fjelltur eller en skitur i marka får du en glede av å være fysisk aktiv i naturen. Mestring av sporten med vektløshet, svømmeteknikk og kontroll på de alle de ulike parameteren er også gøy å utvikle og mestre. Dykking er en aktivitet som krever flere deler av oss aktivisert samtidig. Planlegging og mestring av plan. Teknikk i vannet. Lese spillet og forstå hva som vil skje videre. Utvikle kapasitet til å få med seg endringene og dynamikken i sjøen som strøm, mudder og bølger. Potensielt noe psykologisk stress man må mestre og håndtere.

Annonse

Havet og det akvatiske miljø er mye forskjellig. Derfor er det naturlig at mange har ulike motivasjoner for å dykke. Det finnes veldig mange ulike former for dykking. Over alt hvor det er vann er det mulig å dykke. Noen av de vanligste interesseområdene utover naturdykk er vrakdykking, foto og jakt.

Foto: Mikkel Stokke

Vrakdykking

Vi har en innholdsrik sjøfartshistorie i Norge. Det er mye dramatisk som har skjedd langs kysten og for mange blir det med bildene man kan skape seg fra fortellingene overlevende kom med eller observasjonene folk på land kunne gjøre. Dramatiske historier om liv og død, store verdier og i mange tilfeller taktikk og krig. Som dykker er det mulig å komme ned og oppleve historien på nært hold. Siden vraket landet den dagen det sank har det fått ligge urørt som i en tidskapsel. Som dykker kan man få inntrykk av dramatikken og se for seg hvordan de siste minuttene har vært. I tillegg er det ofte majestetiske flotte konstruksjoner med detaljer dagens skip ikke lenger blir utsmykket med. Mange dykkere utvikler interesse for dampmaskiner, maskintelegrafer, kompasshus og lignende. Minner fra en annen tid hvor estetikken var sterkere enn i dag. Mange har nok tittet litt ekstra på ekkoloddet når man har passert mellom Askholmene og Drøbaksundet hvor Blûcher ligger. Den ligger bare 70-80 meter under dørken på båten din. Fremdeles langt for en dykker, men fasinerende at de ligger en 206 meter lang tysk krysser bare 70-80 meter under føttene dine. Det finnes mange vrak langs hele kysten som er grunnere og tilgjengelig for vanlige sportsdykkere.

Foto: Mikkel Stokke

Fotodykk

Mange utvikler en interesse for å ta bilder av både små og store ting under vann. Med en makrolinse kan du fokusere inn på de fantastiske detaljene naturen har å by på. Med dagens kameraer er det heller ikke spesielt kostbart å komme i gang med utstyr som kan gi deg fantastiske bilder. Norges Dykkeforbund arrangerer også NM i undervannsfoto og undervannsvideo om du blir skikkelig ivrig.

Mange beskriver en ro man ikke får på andre måter enn ved dykking. Total tilstedeværelse og rolig pust. Ingen telefoner, ingen kan forstyrre, alt som betyr noe er her og nå under vann.

UV-jakt:

Mye av kysten er full av delikatesser. Det er veldig vanlig å dykke for å plukke kamskjell, krabbe og østers. Om du er på de rette plassene er det lett å fylle et fangstnett nok til en middag. Det er også mye fisk du kan få tak på som dykker. Flyndre og torsk som lever ved bunnen er relativt lett å få tak i med harpun eller slynge.

Tradisjonell UV-jakt foregår med fridykkerutstyr og harpun. Relativt primitivt og ikke veldig langt unna hvordan mennesker har gjort det i tusenvis av år. Dette er en idrett som man også kan konkurrere i. Norges Dykkeforbund arrangerer NM i UV-jakt.

Annonse

Felles for de fleste er gleden over et godt naturdykk i god sikt. Om du ser bunnen på 10 meter fra båten er det garantert en bra opplevelse nesten uavhengig av hva som befinner seg der nede. Mestringen balanse og kontroll på oppdrift i vannet kan gi deg en følelse av å bli en del av vannet. Vektløs, svevende som en glassmanet. Å gli over kanten på en vegg kan gi et skikkelig sug i magen. Friheten til å kunne gli vektløs dit du ønsker i en tredimensjonal verden kan sammenlignes med å ferdes i verdensrommet.

Foto: Mikkel Stokke

Kom i gang

Om du allerede har en båt ligger alle muligheter til rette for bra kvalitet på dykkingen og spennende opplevelser. Skal du komme i gang behøver du et grunnkurs i dykking og utstyr. Det finnes dykkebutikker og dykkeklubber langs kysten som tilbyr grunnkurs i dykking. Dykkeklubbene i Norge gjennomfører organisert dykking og tilrettelegger for aktivitet og opplæring. Det finnes rundt 60 aktive klubber langs hele kysten i Norge. Så uavhengig av hvor du bor er det mulig å finne en klubb. Dykkeklubbene har mulighet for fylling av gass og mange har også båt og klubbhus. Skal du på en lengre tur langs kysten kan det være lurt å legge inn noen stopp der det finnes klubber eller dykkebutikker med flaskefylling.

Annonse

Utstyret

Utstyret du behøver for å komme i gang med dykking koster rundt 30-35 000 kroner. Det inkluderer en tørrdrakt som trekker opp summen med 13-14 000 kroner. Tørrdrakt er veldig greit å ha ved dykking i Norge, men det koster mer enn en våtdrakt. Med våtdrakt kan du dykke komfortabelt gjennom sommeren, men det blir for kjølig. Det kan uansett være veldig fint å starte med våtdrakt gjennom sommeren og så se hvor lyst man har til å fortsette utover høsten når det blir kaldere.

Foto: Mikkel Stokke

To gode regler å leve etter:

– Dykk alltid to eller flere sammen i team. Både ved fridykking og sportsdykking kan mye skje under vann eller i overflaten så det er viktig at du ikke er alene!

– Ha en person i båten. Det er nedtur ankerfestet er sluppet når du ligger langt fra land. Det er også bra å ha noen i båten om noe skulle skje under eller etter dykket.

Tips til ferske båtførere

Tips til ferske båtførere

Kjøper du båt for første gang, og ikke trenger å ta båtførerprøven, bør du og minimum en annen som bruker båten tilegne dere en del kunnskap før du legger ut på sjøen.

Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF), som er Norges største båteierorganisasjon, har laget en nyttig liste før du legger ut på tur med egen skute:

– Lær deg navigasjon og lesing av sjøkart

– Du må kunne de vanligste sjømerkene i innerled

– Les sjøvettregler

– Lær deg vikepliktreglene

– Les deg opp på obligatorisk sikkerhetsutstyr og lær deg å håndtere utstyret.

– Øv deg på å legge fra og til brygge, øv deg i kjent farvann og bli kjent med farkost, fart og hvordan båten oppfører seg i møte med ulike typer vær.

Generalsekretær Stig Hvide Smith i KNBF gir råd til ferske båteiere.

Trygghet på sjøen:

– Dra ikke ut uten å ha prøvekjørt eller seilt båten i kjent, skjermet farvann.

– Øv i flere omganger i flere typer vær til du føler deg trygg i høy og lav fart, svak og sterk vind, til og fra brygge, lær deg å bakke og finnavigering i trange farvann, ved tilleggingspunkter og i havneområder. Øv med og uten mannskap og/eller passasjerer og annen last om bord.

– Reguler farten etter det farvannet du skal ut i, senk farten hvis det gir økt trygghet uavhengig av fartsregulering.

Annonse

­

– Er du usikker på farvannet eller båttrafikken rundt deg: Senk farten og hold god avstand.

– Hvis mulig, vær to om bord i båten som kan føre den.

– Førere av båt må følge nøye med foran båten. Uoppmerksomhet kan få fatale følger.

– Alle bør oppholde seg på sikker plass i båt i fart.

– Ikke overlast båten. Fordel lasten eller passasjerene på en slik måte at stabilitet og styreevne opprettholdes.

Øving gjør mester – sjømannskap er ikke lært på en dag, men desto morsommere når du blir en god båtfører!

Teknisk huskeliste før du drar på tur, i prioritert rekkefølge:
– Skift drivstoffilter om de ikke nylig (i tid, ikke motortimer) har vært skiftet.

– Rens sjøvannsfilter dersom du ikke nettopp har gjort det.

– Sjekk drivstofftanken for vann i drivstoffet. Ved tvil, få profesjonell assistanse.

– Sjekk alle bunnventiler og skift dem ved tvil om tilstand.

Annonse

– Sjekk alle slanger for sprekkdannelse og etterstram slangeklemmer.

– Sjekk trykket hvis du har gass om bord.

– Sjekk redningsvester med patron og husk generelt ettersyn.

– Oppdater sjøkartene til nyeste versjon. Det blir hele tiden tegnet inn nye grunner og sjømerker.

– Sørg for å ha med langt tau, sjakler og kroker som kan benyttes til slepetau. Pluss ekstra redningsutstyr.

Drømmen: Solnedgang og båtliv

Liste over helt nødvendig sikkerhetsutstyr:

Brannslukningsutstyr (påbudt)
Fendere (minimum 4, helst 6)
Rikelig med fortøyningsutstyr og tauverk
Førstehjelpsutstyr
Kompass
Lanterner
Lenseutstyr
Livbøye og/eller livline
Signaliseringsutstyr som fløyte
Ekstra redningsvester
Reservedrivstoff
Sjøkart
Åre (i båter det er mulig å ro)

Slik kjører du med wakeboard

Slik kjører du med wakeboard

Egil Furre er «wakeboardveteran» og blant de beste i Norge. Her deler han sine tips til hvordan du mestrer wakeboarding etter båt.
Av Egil Furre. Foto: Daniel Tengs.

Wakeboardsporten har utviklet seg enormt siden den så dagens lys på slutten av 1980-tallet. Da ble den utøvet bak vannskibåter som er designet for å lage så små bølger som mulig, mens i dag finnes der en haug av produsenter som spesialdesigner wakeboardbåter som har ballastsytemer, bøyler til å feste tauet høyt og mye mer. En fullastet wakeboardbåt veier fort opp i mot 5 tonn, og hoster opp en hekkbølge på over en meter.

Men det er de færreste som har tilgang på dette, men det trenger man heller ikke for å ha utrolig mye moro og bli dyktig på wakeboard. Det meste av båter og ikke minst vannscootere funker glimrende.

Men det er de færreste som har tilgang på dette, men det trenger du heller ikke for å ha utrolig mye moro og bli dyktig på wakeboard. Det meste av båter og ikke minst vannscootere funker glimrende. Så lenge båt/motor har krefter nok til å trekke opp vedkommende som ligger forventningsfull i vannet. Når det kommer til motorstørrelse som skal til, varierer dette nesten like mye på størrelsen og teknikken som på vedkommende i vannet. Små lette barn med riktig teknikk kommer fint opp med langt lavere trekkraft enn en stor tung person med dårlig teknikk. Men det finnes noen triks du kan gjøre for å tune båten inn for å gjøre den bedre egnet til wakeboard.

Annonse

En ting er å dreve motoren ned, dette gjøres ved at man bytter propell til en med lavere stigning. Da får man større trekkraft, men noe lavere toppfart. Da trekker man lettere opp utøvere på wakeboard med en motor uten mange hestekrefter. Og det er mye lettere å holde en jevn og stabil fart, noe som også er viktig for at utøveren bak båten skal føle seg tryggere og mer komfortabel.

Når du først er oppe på vannet, er det en fordel og begynne bak en båt som ikke lager så stor bølge som de spesialdesignede båtene.

Når du først er oppe på vannet, er det en fordel og begynne bak en båt som ikke lager så stor bølge som de spesialdesignede båtene. Så skjærgårdsjeepen eller en vannscooter er her veldig bra egnet. Som nevnt over er det personen bak båten som bestemmer farten etter hva som føles komfortabelt. Man kan lære mye nyttig helt ned i 8-10 knops fart, og da er fallene veldig snille. Det er heller ikke nødvendig å ha lina festet høyt. Poenget med å ha lina høyt, er at det gjør det litt lettere å komme opp, og man får lettere løft når man begynner å hoppe. Linelengde er heller ikke så viktig før du vil begynne å hoppe. Så fram til det, er det bare å lære seg og kjøre på brettet i alle retninger. Krysse hekkbølgene bak båten med høyre beinet foran og med venstre beinet foran. Og øve på ulike surface-triks og ollie-hopp.

Annonse

Når du vil begynne å hoppe på hekkbølgen er det litt mer viktig å ha riktig lengde på line og fart på båten, samt ha likevekt i båten. Først finner du komfortabel fart å kjøre i. Båten må opp i plan, før du kan hoppe ordentlig på bølgene. Så man finner ønsket fart for utøveren når båten planer, alt fra 12-20 knop er bra, kommer an på utøver og båttype. Når du har ønsket fart, så lager du lina så lang at den er rett foran der bølgen vaskes ut. Det er den perfekte plassen for å lære å hoppe.

Hvis du har stor nok båt og motor, kan du velge å fylle opp med litt tilskuere/vekt for å få bølgen enda litt større. Tommelfinger regel er at man har vekten ca 60/40 fordelt, 60 % i akter og 40 % i front. Men for å plane greit er det mulig du må flytte litt rundt på deg underveis. En annen ting som er viktig å passe på, er at bølgen er lik både på styrbord og babord. Den siden der bølgen vaskes ut trenger mer vekt. Dette er også lett å justere om du har publikum som ballast.

Hvis du har stor nok båt og motor, kan du velge å fylle opp med litt tilskuere/vekt for å få bølgen enda litt større.

  1. Når det kommer til sikkerhet, skal du alltid skru av motor når utøver skal inn og ut av vannet før og etter endt runde på vannet.
  2. Før utøveren går i vannet, kaster du ut lina, kjører på tomgang fremover til lina er helt strekt ut.
  3. Så skrur du av motoren, utøveren hopper i vannet og lar lina løpe mellom hendene fram til hen har håndtaket.
  4. Når du skal trekke opp utøveren, la den løpe gjennom fingrene til utøveren har håndtaket i hendene. Ikke gi gass før utøveren gir signal om at hen er klar og lina er stram.
  5. Så fort en utøver ramler, legger man båten ned i fart og kjører rolig tilbake på tomgang. Utøveren strekker en hånd i været for å vise at alt er ok.
  6. Kjør rolig tilbake og ha utøveren på barbord siden når du skal trekke hen opp på nytt. Kjør rolig fram til lina er stram og utøver er klar. Det er smart å være to om bord i båten – en som kjører og ser fremover og en som ser bakover på den som kjører wakeboard.

20 supre ting for småbarnsfamilien på båttur

20 supre ting for småbarnsfamilien på båttur

Det er mye utstyr som er kjekt å ha med seg når du er på båttur med barn. Krabbefangst-utstyr, kortstokk, badeball, spade, håv, teine, kikkert, Donald Duck, fiskestang og førstehjelpsutstyr har du sikkert tenkt på allerede. Her kommer noen flere tips til turting som kan være kjekt å overraske barna med. Riktig fornøyelig båttur!
Av André Marton Pedersen

Boken Livet i fjæra

Dette en innholdsrik oppslagsbok som tar for seg alt av levende liv du kan finne i fjæra. Alt fra muslinger, snegler, krepsdyr, nesledyr og leddormer finner du i boken, og den er god å kunne slå opp i når minstemann kommer med en lang, smal fisk som ligner på tang. «Det der er en tangsnelle», kan du imponere med da.

Tennstål og lo fra tørketrommel

Å fyre opp et bål er veldig koselig og det er lov å fyre bål også på sommeren om det skjer på forsvarlig vis og på tilrettelagt bålplass. La gjerne barna få bygge bålet selv. De kan enkelt bygge et flott pagodebål og det gir barna ekstra mestring å tenne bålet med tennstål. Det kan kjøpes i ulike sportsbutikker og koster fra rundt 100-lappen og oppover. Er det vanskelig å få fyr på neveren med tennstål? Ekspert-tips: Ta med lo fra tørketrommelen hjemme og la gnistregnet falle over den tørre loen. Da tar det fyr med en gang!

Tom sjampoflaske

Ta gjerne med en eller flere tomme sjampoflasker, eller kanskje jeg ikke burde gitt dette tipset? Sjampoflasken bør du iallfall vente med til det er noenlunde badetemperatur, for her kommer det til å bli vannkrig i fjæra! Lano sin såpebeholder spruter flere meter!

Hengekøye

Hengekøye er i vinden som aldri før og det er kjekt å ha en hengekøye liggende sammenpakket i båten. Den tar ikke stor plass og er lett å slå opp. Veldig kjekt å ha med seg på tur og vil garantert være en suksess blant de minste.

Munnspill

Du kan ikke spille munnspill, sier du? Ikke jeg heller, men det hindrer meg ikke i å ta en trall i tide og utide. Barna liker det, men hva de voksne mener er jeg noe usikker på…

Taustump

Det er veldig kjekt å lære barna ulike typer knuter, og ute på båttur har mange gjerne tid til å øve litt på dem. Pålestikk, båtmannsknopp, flaggstikk. Ja, her er det bare å øve seg. Kan du forresten Tarbuck-knop? Den er genial når du skal stramme opp tau, f.eks. til en tarp. Når barna har badet kan dere bruke tauet som tørkesnor.

Ark og blyant

Har du og barna noen gang stått i fjæra i to minutter og bare lyttet til alle lydene rundt dere? Det er fascinerende hvor mange ulike lyder som dukker opp. Ta med ark og blyant og still dere opp i sjøkanten og lytt til alle lydene. Noter ned på arket etterpå alt dere hørte. En fin måte å bruke sansene sine og dere vil bli overrasket over alle lydene som dukker opp.

Såpebobler

Barn har lekt med såpebobler i over 400 år og det har fortsatt ikke gått av moten. Vil du lage din egen såpebobleblanding trenger du 3 liter vann, 2 dl oppvasksåpe og 0,5 dl glyserol. Verdens største såpeboble ble laget i Tyskland i 1992 og målte 2,3 meter i diameter. Klarer dere å slå den rekorden?

Brødpose og tre spisse blyanter

En brødpose kan jo brukes til mangt og er uansett fin å ha med seg i båten, men visste du at du med en brødpose kan imponere barna med dine magiske evner? Fyll brødposen med vann og stikk så en spiss gjenstand, f.eks en blyant, gjennom brødposen. Wow! Ikke noe vann renner ut. Fortsett med flere blyanter, hvor mange klarer du før posen revner?

Padlebrett

Et padlebrett (SUP) koster lett noen tusen kroner, men du verden så moro barna har med det. Fra padlebrettet kan man utforske uthavnen, fiske etter krabber og komme inn i viker der båten blir for stor.

Tarp

En tarp er egentlig det samme som en tynn presenning, men som er laget for friluftsliv. Den har ulike festepunkt og du kan henge den opp mellom trær og søke ly eller overnatte under den. En tarp gir herlig camp-stemning.

Forstørrelsesglass

Jeg har et forstørrelsesglass som ligger i båten, og det tar vi titt og ofte frem for å utforske krypene vi finner i fjæra. Det er så mye spennende som finnes under steiner og tang.

Mini-høyttaler

Det sies at stillheten er fin å “lytte til”. Joda, jeg er enig i det, men av og til er det kjekt å ha med en liten batteridrevet høyttaler også, som du kan spille musikk fra via mobilen. Bare pass på at du ikke forstyrrer naboene.

Sammenleggbar bøtte

Bøtter tar litt stor plass, men det finnes også sammenleggbare bøtter som du bretter sammen og legger i en pose. Helt genialt og tar så og si ingen plass. Når barna skal fange krabber kan de bare fylle bøtten med vann og den står støtt.

Vanntett pakkpose

Disse kan du få kjøpt i ulike sportsforretninger og det er supert å ha klær i dem, for posen komprimeres og tar liten plass.

Pose og plukkehansker

Drar jeg på tur i skjærgården har jeg alltid med meg plastposer og plukkehansker. Det er fordi det stort sett alltid er noe boss langs strendene, og det føles fint å rydde det vekk.

Fisk til krabbeagn

Har du en pale, lyr eller makrell liggende i frysen? Ta den med. Dette er jo supert agn når barna skal fange krabber. Fungerer mye bedre enn blåskjell og sneglehus.

Lyslenke

Jeg fant en lyslenke på Nille til 40 kroner. Den henger jeg opp inne i båten og barna liker den veldig godt. Ekstra kosefaktor!

Domino

Dette er et enkelt og morsomt spill som alle kan delta i. Domino tar liten plass og er kjapt å rydde når middagen skal serveres.

20-kroning

Det er gøy for barna å gå i nærbutikken ved kaien og handle – heeelt alene. Men du vil kanskje ikke gi dem en 200-lapp å handle for? Plutselig kommer de tilbake med fire is hver, tre godteposer og en plast-traktor. Da er det kanskje bedre å ha noe småpenger liggende, som de kan handle for.