På strandryddeaksjon med båten

På strandryddeaksjon med båten

Plastflasker, potter, matemballasje, tauverk, q-tips og en snusboks fra Kina. Det er utrolig hvor mye rart man finner på strandryddeaksjon.

Av Andrè Marton Pedersen. Artikkelen er fra Båtens Verden

I 25 knops fart er vi to familier på vei mot en vik i Austevoll i Vestland fylke. Viken heter Mågebøl og jeg har fått tips om at den er full av plastavfall som er drevet i land gjennom flere tiår. Målet vårt for dagen er å rydde viken ren for plast – og vi er spente på hva som venter oss.

Vi gjør oss klare for tokt!

– Dette ser jo ikke så verst ut, sier min samboer Line da hun ser stranden. Fra avstand virker det som en overkommelig oppgave, men lite vet vi hvor omfattende jobb vi har foran oss. Når vi kommer nærmere ser vi det ligger haugevis med tau, plastflasker, fiskekasser, bøyer og annet søppel på stranden.

Bunkring ved hyggelige Drange Båtservice i Lysefjorden før dagens ryddejobb settes i gang i Austevoll.

– Vel, vi blir ikke ferdige av å stå her å kikke på det. Det er bare å få på seg plasthanskene, brette opp armene og starte arbeidet, roper jeg til gjengen, og deler ut «Vi rydder strendene» søppelposer og plukkehansker til både liten og stor. Willem (4) er den ivrigste av oss alle. Med litt for store hansker plukker han opp en halv oljekanne og en sammenpresset plastflaske.

Annonse

– Se! En plastflaske roper han og viser den stolt frem.

– Flott!, sier jeg og bretter ut posen. 

Lag på lag på lag med marint avfall. I Mågebøl har det hopet seg opp plast gjennom 70 år.

Plasthvalen som vekket Norge

Det var plasthvalen på Sotra som vekket Norge. En januardag 2017 strandet en gåsenebbhval på Sotra utenfor Bergen. Den seks meter lange hvalen var syk og måtte avlives. Da magen ble åpnet forstod man fort hva som var galt, for magen var fylt av over 30 plastposer, plastsekker og store plastflak! Nyheten om plasthvalen sjokkerte oss alle og førte til et enormt engasjement. Fra sør til nord startet folk å rydde strender fri for plast. Nyheten om plasthvalen på Sotra gikk verden rundt. Engasjementet var enormt!

Lag på lag på lag med søppel

Jeg drar i en morken taustump, men klarer ikke rikke den.

– Kan du hjelpe meg, Tommy?, roper jeg og sammen klarer vi å dra opp en diger floke med tauverk. Vi har allerede fylt ti sekker med søppel, men det synes ikke i det hele tatt på stranden.

Annonse

– Dette er ille, sier jeg. – Jo mer vi graver, jo mer dukker opp!

Det ligger lag på lag på lag med plast og mye av den er så tørr at når jeg tar på den smuldrer den opp i tusen biter. Masse av det er blitt til mikroplast som det tar evigheter å plukke. Det ligger også store ting der. Fiskekasser, svære tau, garn. Det hele virker håpløst. Men så ser jeg bort på lille Willem. Han er fortsatt giret og bærer på tau og plastbiter som han hiver oppi posen. Ja, han virker så fornøyd og glad der han holder på. Kanskje fordi han ikke aner omfanget av problemet.

15 tonn plast i havet  – hvert minutt

For det kommer 15 tonn plast i havet – hvert minutt! 8 millioner tonn i året. Det er et så høyt tall at det er vanskelig å fatte. Da verden begynte å produsere plast på 50-tallet var det ingen som tenkte på konsekvensene med plast på avveie. Men siden da er det produsert nærmere 9 milliarder tonn plast og ifølge en studie ved UC Santa Barbara er det kun 9 % av plasten som gjenvinnes. Marine pattedyr er de som er mest utsatt for marin forsøpling. Plasten kan føre til at dyrene skades, kveles eller sulter i hjel. Ifølge FN dør det årlig en million sjøfugler på verdensbasis som følge av plastforsøpling.

Annonse

Og det som er enda skumlere: Hvordan påvirker plasten oss mennesker? Når den brytes ned til mikro- og nanoplast og vi får den i oss via maten vi spiser? Er det farlig? Er det kreftfremkallende? Dette har forskerne ennå ikke er tydelige svar på, men heldigvis er det nå mange innovative forskingsprosjekter som prøver ut ulike løsninger for å rydde havene. Noen av teknologiene som prøves ut er for eksempel en 600 meter lang bueformet lense som skal samle plast, søppelspisende vanndroner som kan fjernstyres og marine søppelsamlere som drives av vannstrømning og solceller. Men uansett hvor vellykket de nye teknologiene må bli, kommer vi ikke unna at hele 94 % av alt søppelet som havner i havet synker til bunns. Hva gjør vi med det?

Hva vi kan legge igjen

– Jeg er sulten, sier Willem. Stakkars lille røveren er sliten nå, så vi fyrer opp et bål i strandkanten. Foran oss ligger vår Askeladden P76 Weekend og dupper på den blikkstille fjorden. 

Det er sol og varmt i været. Barna tøyser med hverandre. 

Det er dette det handler om. Å ha gode opplevelser i lag, være sammen ute. Nyte naturen. Nyte en frisk natur, tenker jeg.

– Er dere klar for siste innsats?, spør jeg i det en svartsvidd marshmellows forsvinner ned Willems lille spiserør. Vi hiver på oss plukkehanskene og mer tau, plastkanner og emballasje samles opp og kastes i de store søppelposene. Da vi endelig er ferdige for dagen teller vi hele 27 bossekker! Men fortsatt er ikke viken ferdigryddet. Det må flere hender og flere dager til for å få ryddet denne monsterviken helt ren. Men dagen går mot slutten og vi må dra hjemover.

Vi setter bossposene inne på stranden på et avtalt sted, slik at Bergen og Omland Friluftsråd kan hente dem senere. Vi har ikke plass til alt i båten.

– Knallbra jobbet, alle sammen! sier jeg og er sikker på at ingen av oss kaster så mye som et tyggispapir i naturen i fremtiden.

– Det eneste vi skal legge igjen etter en tur er et «Tusen takk».

27 fulle sekker med søppel samlet vi inn denne dagen. Å rydde strender er moro å være med på, og viktig å gjøre.